Article in Norwegian.
Abstract on Pubmed:
BACKGROUND: Implementation of a more restrictive reimbursement policy in Norway (in June 2003) has led to an increased use of individual reimbursement (patient application ) rather than general reimbursement (based on a positive list) of important pharmaceuticals. This study investigates physicians´ attitudes to and experience with increased use of individual reimbursement one year after implementation of the new directive. MATERIAL AND METHODS: Questions concerning individual reimbursement were included in a questionnaire to the Research Institute of the Norwegian Medical Association´s reference panel in November 2004. RESULTS: 993 (71 %) of 1399 physicians responded to the questionnaire and 605 (61 %) of these reported that they had referred patients to a specialist or applied for individual reimbursement within the last year. About half (48 %) reported that the scheme contributes to rational use of pharmaceuticals, but more than 70 % were dissatisfied with the scheme and 87 % reported the scheme to be complicated and resource demanding. Only 37 % reported that all individual reimbursement applications were granted approval. 57 % reported that the scheme prevented them from prescribing the pharmaceutical they considered best for a patient, and 52 % reported that patients rather choose to pay for a pharmaceutical so treatment could start immediately. Administrative time for individual reimbursement applications was estimated to an average of 2.6 hours per month per physician. INTERPRETATION: The results indicate that physicians are considerably dissatisfied with the practical implications of this scheme. Comprehensive analyses of the total health consequences, costs and distributional effects of the increased use of individual reimbursement for important pharmaceuticals are needed.
Artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening kan leses i fulltekst her.
Sammendrag:
Bakgrunn. Fra juni 2003 skulle det i større grad gis individuell (§ 10a) fremfor forhåndsgodkjent refusjon (§ 9) av viktige legemidler. Denne undersøkelsen beskriver legers holdninger og erfaringer med den økte bruken av individuell refusjon ett år etter endringen.
Materiale og metode. Spørsmål om individuell refusjon ble inkludert i et spørreskjema til referansepanelet til Legeforeningens forskningsinstitutt i november 2004.
Resultater. Av 1 399 leger besvarte 993 spørreskjemaet (71 %), hvorav 605 (61 %) oppga at de hadde henvist pasienter til spesialist eller søkt om individuell refusjon (§ 10a) det siste året. Omtrent halvparten (48 %) mente at ordningen bidrar til mer rasjonell legemiddelbruk, men over 70 % var misfornøyd med ordningen og 87 % oppfattet den som komplisert og ressurskrevende. Bare 37 % oppga at alle søknadene ble innvilget. I alt 57 % hadde måttet avstå fra å behandle med det legemidlet de mente var best for pasienten, og 52 % hadde opplevd at pasienten valgte å betale selv slik at behandlingen kunne igangsettes. Estimert tidsbruk til § 10a-søknader var 2,6 timer per lege per måned.
Fortolkning. Undersøkelsen avdekker betydelig misnøye med den praktiske gjennomføring av ordningen blant legene. Det er behov for en grundig analyse av ordningens samlede helseeffekter, kostnader og fordelingseffekter.
Artikkelen er bygd på Andrée Levorsens masteroppgave ved Universitetet i Oslo.