Article in Norwegian and English - Doctors` professional right of voice is available in full text here.
Abstract on Pubmed:
BACKGROUND: The hospital reform of 2002 organized Norwegian hospitals into health enterprises (independent legal subjects) and transferred overall responsibility from the counties to the central government (also the owner of the hospitals). The reform aimed at clarification of responsibility levels, improved access for all and more effective use of available resources. The new organization requires that medical professionals to a larger extent than before relate to professional leaders without medical competence; there is therefore an inherent risk of making the budget balance more important than ethics and the profession itself. We wanted to study whether the reform influenced the physicians´ perception of professional right of voice. MATERIAL AND METHOD: In 2000 and 2004, a representative panel of 897 physicians responded to four statements about perceived (graded) professional right of voice related to putting forward criticism; two statements concerned the perceived risk of sanctions from their immediate professional and administrative superiors and two statements concerned the risk of heavy personal strain and having to find another job. RESULTS: A substantial proportion of physicians found it difficult to present criticism to superiors. 24 % perceived a risk of sanctions from professional superiors and 49 % from administrative superiors, 68 % felt they risked heavy personal strain and 29 % felt they would have to find another job. There was a statistically significant increase in four variables from 2000 to 2004. INTERPRETATION: There is a clear tendency for hospital doctors to experience increased difficulties in reporting sub-standard conditions at their work. This represents a threat to patient safety, and is a signal to the administrative leaders to improve their dialogue with the physicians.
Artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening kan leses i fulltekst her.
Sammendrag:
Bakgrunn. Sykehusreformen i 2002 hadde som erklært målsetting klarere ansvarsfordeling, bedre tilgang for alle og mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. I den nye ordningen må medisinskfaglig ansvarlige i større grad forholde seg til profesjonelle ledere uten medisinsk kompetanse - med fare for at budsjettbalansen får forrang foran etikken og faget. Vi ønsket å se på i hvilken grad sykehusleger finner det vanskelig å si ifra om faglig utilfredsstillende forhold «oppover i systemet», det vi har kalt «faglig ytringsfrihet», og om det har vært noen endring i opplevelsen av faglig ytringsfrihet fra 2000 til 2004.
Materiale og metode. Et panel på 897 yrkesaktive leger svarte både i 2000 og i 2004 på fire utsagn om faglig ytringsfrihet. De ble bedt om å gradere i hvilken grad det på deres arbeidsplass var mulig å kritisere uten å risikere sanksjoner fra avdelingsledelsen eller den administrative ledelsen og om man ved å kritisere utsatte seg for stor personlig belastning eller risikerte å måtte skifte arbeidsplass.
Resultater. Andelen som syntes at det var vanskelig å si ifra var betydelig - 24 % mente at man risikerte sanksjoner fra avdelingsledelsen og 49 % at man risikerte sanksjoner fra den administrative ledelsen. 68 % mente at de ved å kritisere utsatte seg for stor personlig belastning og 29 % at man kunne bli tvunget til å skifte arbeidsplass. For alle fire utsagnene var det en signifikant endring - man mente risikoen for sanksjoner var høyere i 2004 enn i 2000.
Fortolkning. Det er en tydelig tendens til at sykehusleger i økende grad synes det er vanskelig å si ifra om faglig utilfredsstillende forhold. Dette representerer en trussel mot pasientsikkerheten og er et kraftig signal til sykehusenes administrative ledere om å få en bedre dialog med legene.
Se oversikt over andre undersøkelser der data fra referansepanelet er benyttet.
Les mer:
- Hafstad A. Leger knebles til taushet. Aftenposten (morgenutgave) 28.8.2008.