Sammendrag
Bakgrunn. Grunnlaget for spesialitetspreferanse og det endelige valg av spesialitet er en komplisert blanding av individuelle interesser og fremtidige arbeidsmuligheter. Vi ønsket å se nærmere på mulige forklaringer på spesialitetspreferanser og spesialitetsvalg.
Materiale og metode. To landsomfattende utvalg av norske leger, 421 som begynte å studere medisin ved norsk universitet i 1993 og 631 som tok medisinsk embetseksamen ved norsk universitet i 1993 og 1994, mottok i perioden 1993 - 2003 fire spørreskjemaer som bl.a. inneholdt spørsmål om spesialitetspreferanser og mulige motiver for disse. Vi benytter grafikk og flernivåmodeller for å se på endringer i motivasjonsmønsteret.
Resultater. Det var stor ustabilitet i individuelle spesialitetspreferanser, både under og rett etter studiet. Samtidig var det relativt stor stabilitet i fordelingen mellom spesialitetsgruppene. Betydningen av prestisje som forklaringsvariabel for spesialitetspreferanse sank etter studiet og viktigheten av en helhetsvurdering av jobb og privatliv økte, også kontrollert for den økende kvinneandelen. De som valgte kirurgi eller indremedisin, var mer motivert av medisinske utfordringer og karrieremuligheter, mens de som valgte psykiatri eller allmennmedisin, var mer motivert av forhold som allsidighet og variasjon og tid til familien.
Fortolkning. Motivene bak valg av spesialitet er kompliserte og vanskelige å tolke - det synes å være en kombinasjon av ambisjoner og prestisje på den ene side og hensynet til familie og livsstil på den annen. Økt rekruttering til utdanningsstillinger med lav status vil sannsynligvis kunne oppnås ved bedre tilrettelegging av sosiale forhold og bedre muligheter for å kunne ha et normalt familieliv.
Legers motiver for valg av spesialitet under og etter studiet
Aasland OG, Røvik JO, Wiers-Jenssen J. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1833-7.