Article in Norwegian and English - the translated version is available in full text here.
Abstract on Pubmed:
BACKGROUND: The basis for preference and choice of specialty is a complicated mixture of individual interests and job opportunities. We wanted to investigate the possible explanations for such preferences and choices. MATERIAL AND METHOD: Two groups of Norwegian doctors, 421 who entered medical school in 1993 and 631 who completed medical school in 1993 and 1994, received four questionnaires between 1993 and 2003 which included questions on preference or choice of specialty and possible motives for this. RESULTS: Individual preferences change extensively over time, but there is also a remarkably stabile distribution between the specialist categories. A specialty´s prestige was emphasized less after medical school and the importance of having an optimal combination of an interesting job and a good private life increased This was also the case after controlling for the female respondents. Those who chose surgery or internal medicine were more motivated by medical challenges and career possibilities, while those who chose psychiatry or general medicine were more motivated by conditions such as variety and time for own family. INTERPRETATION: The motives behind choice of specialty are complicated and difficult to interpret, but seem to be a combination of ambitions and prestige on one hand, and lifestyle and family on the other. Recruitment into low status specialties may be achieved by increasing the possibilities for doctors to lead more normal family and social lives.
Artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening kan leses i fulltekst her.
Sammendrag:
Bakgrunn. Grunnlaget for spesialitetspreferanse og det endelige valg av spesialitet er en komplisert blanding av individuelle interesser og fremtidige arbeidsmuligheter. Vi ønsket å se nærmere på mulige forklaringer på spesialitetspreferanser og spesialitetsvalg.
Materiale og metode. To landsomfattende utvalg av norske leger, 421 som begynte å studere medisin ved norsk universitet i 1993 og 631 som tok medisinsk embetseksamen ved norsk universitet i 1993 og 1994, mottok i perioden 1993 - 2003 fire spørreskjemaer som bl.a. inneholdt spørsmål om spesialitetspreferanser og mulige motiver for disse. Vi benytter grafikk og flernivåmodeller for å se på endringer i motivasjonsmønsteret.
Resultater. Det var stor ustabilitet i individuelle spesialitetspreferanser, både under og rett etter studiet. Samtidig var det relativt stor stabilitet i fordelingen mellom spesialitetsgruppene. Betydningen av prestisje som forklaringsvariabel for spesialitetspreferanse sank etter studiet og viktigheten av en helhetsvurdering av jobb og privatliv økte, også kontrollert for den økende kvinneandelen. De som valgte kirurgi eller indremedisin, var mer motivert av medisinske utfordringer og karrieremuligheter, mens de som valgte psykiatri eller allmennmedisin, var mer motivert av forhold som allsidighet og variasjon og tid til familien.
Fortolkning. Motivene bak valg av spesialitet er kompliserte og vanskelige å tolke - det synes å være en kombinasjon av ambisjoner og prestisje på den ene side og hensynet til familie og livsstil på den annen. Økt rekruttering til utdanningsstillinger med lav status vil sannsynligvis kunne oppnås ved bedre tilrettelegging av sosiale forhold og bedre muligheter for å kunne ha et normalt familieliv.