Sammendrag
Bakgrunn. Som følge av økende heroinmisbruk i Norge har den politiske håndteringen av slike problemer endret seg fra en ideell rusfri linje til en mer realistisk skadereduksjon. Ett av elementene er legemiddelassistert rehabilitering, som innebærer kontrollert utdeling av opiater, metadon og buprenorfin til spesielt utvalgte rusmiddelmisbrukere kombinert med tett oppfølging og sosial rehabilitering. Fastlegene skal følge opp, bl.a. ved å forskrive opiater til pasienter som har fått godkjent legemiddelassistert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og ved å delta i ansvarsgrupper. Vi ønsket å undersøke fastlegenes oppfatning om deltakelse i substitusjonsbehandling av rusmiddelmisbrukere og om denne oppfatningen har endret seg fra 2000 til 2006.
Materiale og metode. Postale spørreskjemaer med bl.a. spørsmål om substitusjonsbehandling ble sendt til 1 606 leger i 2000 og igjen til 1 400 av de samme legene i 2006. 1 318 (82 %) svarte i 2000, hvorav 227 var allmennpraktikere og 78 kommuneleger. 966 (69 %) svarte i 2006, hvorav 227 var fastleger. 208 av disse hadde også svart i 2000. I 2006 ble det i tillegg spurt om legenes synspunkter på rusreformen.
Resultater. 53 % av fastlegene var positivt innstilt til substitusjonsbehandling av opiatavhengige med metadon eller buprenorfin, 50 % sier at de kan tenke seg å forskrive metadon eller buprenorfin, og 77 % var positive til å delta i ansvarsgruppe. To tredeler mente at overføring av ansvaret for ruspasienter til spesialisthelsetjenesten var en nyttig og nødvendig reform. Sammenliknet med 2000 var det en liten økning i andelen som var positivt innstilt til legemiddelassistert rehabilitering, men det var forholdsvis store endringer i individuelle oppfatninger.
Fortolkning. Det kan se ut som om politiske og kulturelle mer enn faglige vurderinger bestemmer legenes holdning på dette feltet.
Fastlegers syn på legemiddelassistert rehabilitering og rusreformen
Aasland OG, Spilhaug G, Johannesen A. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 97-100.