Legers forhold til flyktningpasienten

Varvin S, Aasland OG. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1488-90.

Sammendrag

Bakgrunn. Flyktningpasientens komplekse problemer representerer en utfordring for første- og annenlinjetjenesten. Språkvansker og kulturforskjeller kan gjøre forståelse av symptomer og plager vanskelig. I denne undersøkelsen ønsker vi å se på hvordan leger oppfatter, forholder seg til og vurderer sin kompetanse i forhold til flyktningpasienten. Materiale og metode. Hvert annet år mottar et representativt utvalg av norske yrkesaktive leger, det såkalte referansepanelet, spørreskjemaer som tar opp helsepolitiske og arbeidsrelaterte temaer. Vi inkluderte i 2006 11 spørsmål om legenes erfaringer med flyktninger og asylsøkere som pasienter. Resultater. De fleste mente de hadde middels kompetanse i forhold til denne pasientgruppen. 28 % av fastlegene vurderte sin kompetanse som lav. 29 % av legene likte «under middels godt» eller «dårlig» å arbeide med denne pasientgruppen. 70 % av fastlegene og 55 % av psykiaterne mente det var vanskelig eller umulig å få kontakt med faglig ekspertise for å få råd og veiledning i forhold til denne pasientgruppen. 51 % sa at de hadde dårlig erfaring med henvisning til psykiater eller psykiatrisk sykehusavdeling. Legene visste ofte ikke om pasienten hadde vært traumatisert. Fortolkning. Fastlegene, som har hovedansvaret for denne pasientgruppen, opplever at rammevilkårene for behandling/rehabilitering er utilstrekkelig og at psykisk helsevern ikke yter tilstrekkelig hjelp.

Artikkelen kan leses i fulltekst her.