Sammendrag
Legers helse og helserelaterte atferd har betydning for legene selv, deres familier, samarbeid på arbeidsplassen og for pasientene. Det er derfor viktig at helse- og omsorgstilbud til leger kan ivareta støtte til og behandling av leger, samt ivareta pasientsikkerheten.
Støttekollegaordningen har, siden 1990-tallet, vært et av Legeforeningens helse- og omsorgstilbud for leger, finansiert av stiftelsen Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Støttekolleger i hvert fylke skal være lett tilgjengelige for samtaler hvis leger ønsker det. Denne, eller lignende ordninger i andre land, er hittil ikke blitt systematisk evaluert.
Vi ønsket derfor å beskrive hvilke rammer som er viktige for ordningen, og hvilke funksjoner ordningen ivaretar. Vi ville også undersøke hva støttekollegene mener om nytteverdi av ordningen. Ved analysene fremkom en variasjon i tanker om hvilke rammer som er mest hensiktsmessige i forhold til nytteverdi av ordningen. I en videre analyse ville vi derfor undersøke hvordan balansen mellom formaliserte insentivstyrte systemer og mer uformelle systemer basert på kollegialitet og bruk av skjønn, kan påvirke støttekollegarollen og dermed støttekollegaordningen.
Mastergradsarbeidet til Karin Isaksson Rø er basert på analyser av 14 fokusgruppeintervjuer med 61 støttekolleger. I tillegg til litteraturgjennomgang av helse- og omsorgstilbud som fins for leger nasjonalt og internasjonalt, består oppgaven av to artikler:
- Støttekollegaordningen for leger i Norge. En kvalitativ studie av rammer, bruk og nytteverdi (s. 60 – 89)
- Balansen mellom skjønn og regler. En kvalitativ studie om organisering av støttekollegaordningen for leger i Norge (s. 90 – 115)
Kontakt oss på lefo@lefo.no for tilgang til masteroppgaven.