Mastergradsarbeidet til Karin Isaksson Rø er basert på analyser av 14 fokusgruppeintervjuer med 61 støttekolleger. I tillegg til litteraturgjennomgang av helse- og omsorgstilbud som fins for leger nasjonalt og internasjonalt, består oppgaven av to artikler:
- Støttekollegaordningen for leger i Norge. En kvalitativ studie av rammer, bruk og nytteverdi (s. 60 – 89)
- Balansen mellom skjønn og regler. En kvalitativ studie om organisering av støttekollegaordningen for leger i Norge (s. 90 – 115)
Oppgaven har "utsatt tilgjengeliggjøring", se DUO - UiOs vitenarkiv.
Karin Isaksson Rø. Master thesis in Norwegian, University of Oslo. Restricted access: May only be read by permission of the author. Contact us for more information.
Fra sammendraget:
Legers helse og helserelaterte atferd har betydning for legene selv, deres familier, samarbeid på arbeidsplassen og for pasientene. Det er derfor viktig at helse- og omsorgstilbud til leger kan ivareta støtte til og behandling av leger, samt ivareta pasientsikkerheten.
Støttekollegaordningen har, siden 1990-tallet, vært et av Legeforeningens helse- og omsorgstilbud for leger, finansiert av stiftelsen Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Støttekolleger i hvert fylke skal være lett tilgjengelige for samtaler hvis leger ønsker det. Denne, eller lignende ordninger i andre land, er hittil ikke blitt systematisk evaluert.
Vi ønsket derfor å beskrive hvilke rammer som er viktige for ordningen, og hvilke funksjoner ordningen ivaretar. Vi ville også undersøke hva støttekollegene mener om nytteverdi av ordningen. Ved analysene fremkom en variasjon i tanker om hvilke rammer som er mest hensiktsmessige i forhold til nytteverdi av ordningen. I en videre analyse ville vi derfor undersøke hvordan balansen mellom formaliserte insentivstyrte systemer og mer uformelle systemer basert på kollegialitet og bruk av skjønn, kan påvirke støttekollegarollen og dermed støttekollegaordningen.