Støttekollegaordningen for leger i Norge sett fra støttekollegenes side. En kvalitativ evaluering

Rø KI. Masteroppgave. Oslo: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, 2014.

Mastergradsarbeidet til Karin Isaksson Rø er basert på analyser av 14 fokusgruppeintervjuer med 61 støttekolleger. I tillegg til litteraturgjennomgang av helse- og omsorgstilbud som fins for leger nasjonalt og internasjonalt, består oppgaven av to artikler:

  • Støttekollegaordningen for leger i Norge. En kvalitativ studie av rammer, bruk og nytteverdi (s. 60 – 89)
  • Balansen mellom skjønn og regler. En kvalitativ studie om organisering av støttekollegaordningen for leger i Norge (s. 90 – 115)

Oppgaven har "utsatt tilgjengeliggjøring", se DUO - UiOs vitenarkiv.

Karin Isaksson Rø. Master thesis in Norwegian, University of Oslo. Restricted access: May only be read by permission of the author. Contact us for more information.

Fra sammendraget:

Legers helse og helserelaterte atferd har betydning for legene selv, deres familier, samarbeid på arbeidsplassen og for pasientene. Det er derfor viktig at helse- og omsorgstilbud til leger kan ivareta støtte til og behandling av leger, samt ivareta pasientsikkerheten. 

Støttekollegaordningen har, siden 1990-tallet, vært et av Legeforeningens helse- og omsorgstilbud for leger, finansiert av stiftelsen Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Støttekolleger i hvert fylke skal være lett tilgjengelige for samtaler hvis leger ønsker det. Denne, eller lignende ordninger i andre land, er hittil ikke blitt systematisk evaluert.

Vi ønsket derfor å beskrive hvilke rammer som er viktige for ordningen, og hvilke funksjoner ordningen ivaretar. Vi ville også undersøke hva støttekollegene mener om nytteverdi av ordningen. Ved analysene fremkom en variasjon i tanker om hvilke rammer som er mest hensiktsmessige i forhold til nytteverdi av ordningen. I en videre analyse ville vi derfor undersøke hvordan balansen mellom formaliserte insentivstyrte systemer og mer uformelle systemer basert på kollegialitet og bruk av skjønn, kan påvirke støttekollegarollen og dermed støttekollegaordningen.