Original article in Norwegian and English.
Abstract in PubMed:
BACKGROUND. There is always a keen interest in the qualitative and quantitative aspects of doctors’ working hours. In this study developments are described in terms of total weekly working hours and time spent on direct patient care from 1994 to 2014 by doctors working in different job categories and medical disciplines in Norway.
MATERIAL AND METHOD. All data has been obtained from LEFO’s reference panel of doctors, a near representative sample of approximately 1 600 practising doctors who have been followed up with questionnaires every second year since 1994. In the course of this period, doctors have come off the panel as they retired and new young doctors have been included in replacement. Questions relating to how they spend their time have always featured in the questionnaire. This article is based on data from 1994, 2000, 2006, 2010 and 2014.
RESULTS. Response rates were between 67 and 95 %. From 1994 to 2014, total weekly working hours remained the same for all categories of doctors, except those working in academia. Time spent on direct patient care has fallen, but not significantly, for general practitioners, specialists working in private practice and doctors working in academia and administration. Meanwhile, community medical officers and hospital doctors have seen their time spent on patient care fall significantly over the 20-year period. There is however great variation, particularly between the different medical disciplines in hospitals.
INTERPRETATION. Differences and changes in the amount of time spent by doctors on direct patient care are caused by both structural and cultural factors relating to the working situation, and not least by a considerable increase in the number of hospital doctors.
Legers arbeidstid og tid til pasientarbeid i perioden 1994 – 2014. Rosta J, Aasland OG. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1355-9. Sammendrag/abstract:
BAKGRUNN. Interessen for hva leger gjør kvalitativt og kvantitativt i sitt arbeid er alltid høy. I denne undersøkelsen beskrives utviklingen i samlet ukearbeidstid og tid brukt på direkte pasientarbeid fra 1994 til 2014 for leger i ulike stillingsgrupper og fagområder i Norge.
MATERIALE OG METODE. Data kommer fra legepanelet, et tilnærmet representativt utvalg på omtrent 1 600 yrkesaktive leger som annethvert år siden 1994 er fulgt med spørreskjemaer. Underveis er pensjonistene tatt ut og nye unge leger tatt inn. Spørsmål om tidsbruk har alltid vært inkludert. I denne artikkelen benyttes data fra 1994, 2000, 2006, 2010 og 2014.
RESULTATER. Svarprosentene lå mellom 67 og 95. Fra 1994 til 2014 var samlet ukearbeidstid uendret for alle typer leger, bortsett fra dem i akademiske stillinger. Tiden brukt på direkte pasientarbeid har gått litt ned, men ikke-signifikant, for allmennpraktikere/fastleger, privatpraktiserende spesialister og leger i akademiske og administrative stillinger. For kommuneleger og sykehusleger har pasienttiden derimot minket signifikant i 20-årsperioden. Men det er stor variasjon, særlig mellom de ulike sykehusspesialitetene.
FORTOLKNING. Forskjeller og endringer i legers tid brukt på direkte pasientarbeid skyldes både strukturelle og kulturelle forhold i arbeidssituasjonen og ikke minst en betydelig økning i antall sykehusleger.
Les hele artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening, inkludert alle tabeller og referanser her.
LES MER:
- e-tab 1, e-tab 2, e-tab 3, e-tab 4 og e-tab 5 finnes i Tidsskriftets elektroniske utgaver.
- Les også lederartikkel side 1321 i samme utgave: God bruk av legers arbeidstid? Frich JC Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1321.