Sammendrag:
BAKGRUNN. Legestreiken i 2016 fremhevet en pågående diskusjon om strammere rammebetingelser for leger. Med denne streiken som bakteppe ville vi undersøke hvilke holdninger og forventninger medisinstudenter har til fremtidige arbeidsvilkår.
MATERIALE OG METODE. Fire fokusgruppeintervjuer med totalt 21 medisinstudenter (48 % kvinner, alder 21–38 år) fra tredje til sjette studieår ble gjennomført og analysert ved systematisk tekstkondensering.
RESULTATER. Studentene beskrev hvordan legenes innsats for å hjelpe hverandre var positiv for arbeidsmiljøet, men samtidig kunne bidra paradoksalt til at kollegiets rammebetingelser ble verre. De fremhevet viktigheten av samhold om offentlig helsevesen, gode fagmiljø og idealisme, men opplevde at dette kunne trues av konkurranse om stillinger og mistillit til politisk styring. Behovet for å være flink og nå opp i konkurransen om midlertidig jobb samt sterk motivasjon for å bli lege gjorde studentene sårbare for å akseptere tøffe arbeidsvilkår. Studenters holdninger og forventninger var hovedsakelig formet av praksiserfaring og familiemedlemmer, men streiken innvirket på de eldre kullenes vurdering av fremtidig arbeidssituasjon.
FORTOLKNING. Medisinstudenter uttrykker bekymring for å akseptere å gå inn i et system de ikke umiddelbart kan endre, der det kan være vanskelig å ivareta egne behov og en god balanse mellom jobb og hjem. Dette har implikasjoner for bevisstgjøring underveis i medisinstudiet og utvikling av en organisasjonskultur som ivaretar forsvarlige og bærekraftige arbeidsvilkår for legene.
Artikkelen i fulltekst: Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 1660-4.
Abstract (in PubMed):
BACKGROUND: The doctors' strike in 2016 highlighted an ongoing debate on the tightening of working conditions for doctors. With this strike as a backdrop, we wanted to investigate the attitudes and expectations for future working conditions among medical students.
MATERIAL AND METHOD: Four focus-group interviews with a total of 21 medical students (48 % women, age 21-38 years) in their third to sixth year of study were conducted and analysed with the aid of systematic text condensation.
RESULTS: The students described how the doctors' efforts to help each other had a positive effect on the working environment, but might also paradoxically worsen the working conditions of the collegial community. They highlighted the importance of consensus around public health services, a good professional community and idealism, but perceived that these aspects could be threatened by competition for positions and distrust in political governance processes. The need to be competent and succeed in competing for temporary jobs, as well as a strong motivation to become a doctor, made the students vulnerable to accepting tough working conditions. The students' attitudes and expectations had mainly been formed through work placement experience and by family members, but the strike had impacted particularly the older cohorts' assessment of their future working situation.
INTERPRETATION: Medical students express concerns about accepting entry into a system that they are not immediately able to change, and where safeguarding their own needs and a favourable work-life balance might be difficult. This has implications for raising awareness of these issues during the medical studies and developing an organisational culture that ensures justifiable and sustainable working conditions for doctors.
Read the article in full text: Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 1660-4.