Arendalsuka samler politikere, organisasjoner, næringsliv og store deler av medie-Norge, og har siden oppstart i 2012 etablert seg som en sentral møteplass for norsk samfunnsdebatt. Legeforeningen deltok for tredje gang på arrangementet i august.
- Arendalsuka er en viktig arena for debatt og påvirkning, der svært mange av de sentrale aktørene i helsetjenesten og politikken er til stede. Legeforeningen er veldig fornøyd med årets deltakelse, sier president Marit Hermansen.
Sammen med Tannlegeforeningen og Veterinærforeningen inviterte Legeforeningen til debatt om antibiotikaresistens.
- I Politisk Kvarter på NRK ble arrangementet omtalt som en av de viktigste helsedebattene i Arendal. Bruken av antibiotika må reduseres raskt, og dette er et noe vi ønsker å bidra til, sier Hermansen.
Helsefeltets klimatrussel
Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen, statssekretær i landbruks- og matdepartementet Terje Halleland (Frp), resistensforsker og lege Dag Berild og John-Arne Røttingen fra Folkehelseinstituttet var blant debattdeltakerne.
- Norge bruker relativt lite antibiotika sammenlignet med andre land, men at også vi kan bli bedre. Antibiotikaresistens er en helsetrussel som for de fleste er usynlig, men hvis den får utvikle seg er det virkelig krise for helsevesenet, sa Røttingen i sitt åpningsinnlegg.
Resistensproblemet er blitt kalt helsefeltets klimatrussel. Dag Berild pekte på overforbruk som årsaken til at vi er der vi er i dag. Vi er nødt til å redusere forbruket mens vi venter på utviklingen av ny antibiotika, understreket han.
- Det er stor forskjell blant leger når det gjelder forskrivning av antibiotika. Mange har et enormt forbedringspotensial, sa Berild.
En britisk studie fra 2015 anslår at så mange som ti millioner mennesker vil dø årlig som følge av antibiotikaresistens i 2050. Helseminister Bent Høie la i januar i år frem en handlingsplan mot resistens. Berild er utålmodig og etterlyste handling hos politikerne.
- De har lagt frem den ene handlingsplanen etter den andre, men lite skjer. Mitt bullshitometer er snart mettet, sa Berild.
Vanskelige prioriteringer
President Marit Hermansen deltok i "Helsedebatten: Prioriteringens dilemmaer", et samarbeid mellom Dagens Medisin og Arendalsuka torsdag 18. august . Helseminister Bent Høie og andre sentrale helsepolitikere, forskere og helsepersonell deltok i debatten.
- Det kan ikke være slik at politikerne sier ja – og så er legene nødt til å si nei. Politikerne har store forventninger til helsetjenesten, men ressursene følger ikke etter, sa Hermansen.
- Flere undersøkelser viser at befolkningen ønsker at Norge skal bruke mer på helse. Politikernes prioriteringer må i større grad gjenspeile dette. Legeforeningen ønsker et sterkt offentlig helsevesen.
Hermansen minnet videre på at det som gjøres i sykehusene får konsekvenser for kommunene og omvendt.
- Vi må se helsetjenesten under ett. Det er derfor viktig at også primærhelsetjenesten får gode prioriteringsverktøy.
Samme dag arrangerte Landsforeningen for hjerte- og lungesyke et møte om hjertesvikt der spørsmålet var om man bør organisere diagnostikk og behandling i pakkeforløp.
- NFA mener det er behov for raskere, likere og mer forutsigbar behandling av hjertesvikt. Vi mener at dette bør vi kunne klare uten å iverksette det store apparatet som pakkeforløp innebærer, sa Petter Brelin, leder for Norsk forening for allmennmedisin under debatten.
Hånd på rattet
Leder for Allmennlegeforeningen Kari Sollien deltok på Dagens Medisins arrangement om den såkalte Ribera Salud-modellen – en privatdrevet helsetjeneste i Valencia-regionen i Spania. Selskapet leverer tjenester på vegne av det offentlige, og primær- og spesialisthelsetjeneste er integrert med felles ledelse og IKT-systemer.
- Legeforeningen etterlyser fortgang i utviklingen av felles journalsystemer i Norge. Den spanske modellen representerer flere interessante løsninger – særlig innenfor IKT-feltet, sa Sollien.
Fastlegene forvalter en viktig og vanskelig portvokterrolle. Gode IT-systemer vil kunne gjøre jobben lettere.
- Jeg tror alle norske leger ønsker å gjøre en best mulig jobb for norske pasienter. Hvis vi får informasjon om systemer som gjør at vi kan gjøre den jobben bedre, og mer effektivt, så vil det ikke være noen motstand mot det blant norske fastleger, sa Sollien til Dagens Medisin.
Sentralstyremedlem og fastlege Kjartan Olafsson debatterte også digitalisering av helsevesenet – i en debatt i regi av IKT-Norge og Cerner. Han pekte på at vi trenger datasystemer som snakker sammen på tvers av nivåer, sterkere nasjonal styring – og sterkere involvering av legene i utviklingen av nye IKT-systemer.
- Vi mener det er avgjørende for de gode løsningene at den medisinskfaglige kompetansen tas med tidlig i prosessene. Legeforeningen ønsker å få en hånd på rattet – da blir det mindre nødvendig for oss å trykke på bremsen, sa Olafsson.