Under parolen "Vaktfritaket tilbake for gravide leger" møtte over 30 yngre leger opp i Tromsø sentrum på kvinnedagen.
- Likestillingsarbeidet i helsevesenet har kommet langt, men ikke langt nok, sa Marie Bjørbak Alnæs, tillitsvalgt ved Haugesund sykehus, under sin appell.
- Det er mange gravide leger der ute som ønsker å jobbe. Det skal ikke være slik som nå, at man blir nødt til å be om sykemelding fordi arbeidsgiver ikke tilrettelegger godt nok, sa hun.
I desember kom Arbeidsretten frem til at gravide leger ikke har rett til vaktfritak i siste trimester. Avgjørelsen har fått yngre leger til å reagere.
- Oppmøtet i Tromsø viser at denne saken vekker stort engasjement. Mange opplever at gravide legers rettigheter ikke tas nok på alvor i norske sykehus. Vaktfritak er bare én av sakene, sier leder for Yngre legers forening Christer Mjåset.
Tilbakesteg for gravide
Arbeidsrettens dom innebærer at gravide leger må komme med dokumentasjon for å slippe harde nattevakter. Styremedlem i Yngre legers forening, Clara Bratholm, skrev på NRK Ytring i januar at dommen "er et klart tilbakesteg for gravide leger, men også for likestillingen generelt. Er dette starten på en innstramming av gravides rettigheter?". Spekter-leder Anne-Kari Bratten svarte Bratholm at " både legers og andre arbeidstakeres rett til tilrettelagt arbeid under svangerskapet er godt ivaretatt i lov- og avtaleverk".
- Spekter mener det ikke er et problem at sykehuslegen ikke har automatisk rett til vaktfritak de siste månedene av svangerskapet. Vi oppfordrer på ny Bratten til å reise seg fra skrivebordet og bli med på disse vaktene. Slik kan hun selv oppleve hva det er hun forventer at høygravide leger skal utsettes for, sa Bjørbak Alnæs.
Med twitter-kampanjen #velkommenpåvakt oppfordret yngre leger arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og Bratten til å være med på nattevakt for å se hvor hardt dette er.
- Vi må fortsette kampen mot en arbeidsgiverside som åpenbart mangler innsikt. Uten at vi sier fra blir det ingen endring, sa Bjørbak Alnæs.