Marit Hermansen gjorde opp status da hun åpnet årets landsstyremøte tirsdag formiddag. Etter et år med en fem uker lang sykehusstreik, en stor debatt om rekruttering til fastlegeyrket og en stortingsvalgkamp på trappene, var det mye å ta tak i.
Tidenes lengste sykehusstreik
Sykehusstreiken ble et faktum etter at forhandlingene og meklingen mellom Akademikerne og Spekter brøt sammen i september. En steil arbeidsgiver kom aldri Akademikerne i møte for å sikre de ansatte et reelt kollektivt vern om arbeidstid.
- Vi kan ikke, og vil ikke, akseptere at det kollektive vernet rokkes ved. Ingen skal stå alene i forhandlinger med arbeidsgiver om en individuell plan. Stridens kjerne er enkel. Kollektiv trygghet eller individuell usikkerhet, slo Hermansen fast.
Legepresidenten var spesielt stolt over den store grasrotmobiliseringen under streiken og den massive støtten fra befolkningen. Det ble i tillegg tydelig at Akademikerne stod skulder ved skulder med en samlet fagbevegelse. Kampen handlet om trygge arbeidstidsordninger, om medbestemmelse, involvering og den norske modellen. Kampen ble et symbol på noe mer: På hvilket samfunn og arbeidsliv vi vil ha.
- Vi gir oss aldri. Vi tar saken til Arbeidsretten. Det skal gjøre vondt å ikke spille på lag med de ansatte. Beskjeden til Spekter er klar, dere har med leger å gjøre. Det er ikke bare på jobb vi er utholdende.
Kommunehelsetjenesten skal løftes
Til tross for at politikerne synes å slå ring om fastlegeordningen, har det vært lite å spore av fornyelse, utvikling eller satsing på området. Ordningen kjennetegnes i dag av trygghet og kontinuitet. Men det stabile og sikre kontaktpunktet mellom pasientene og helsetjenesten er under press.
- Vi har bedt om flere fastleger. Svarene vi har fått er avlasting fra andre helseprofesjoner. Da er det verdt å minne om at pasientene trenger medisinsk kompetanse og helhetlig ivaretagelse. Det er dette som er fastlegenes spesialitet, sa Hermansen.
Det har den siste tiden vært stor debatt om rekruttering av fastleger. Hermansen la spesielt vekt på de unge fastlegenes opplevelse. Hun mener det er et tverrpolitisk ansvar å sørge for at ordningen vi har brukt 15 år på å bygge opp, ikke forvitrer.
- Når oppgavene blir flere og pasientene sykere, blir jobben mer krevende. Hvis ikke unge fastleger får støtte, veiledning, økonomisk forutsigbarhet og faglig utvikling, vil de ikke lenger bli i yrket. Svaret er åpenbart. Vi trenger flere veier inn i yrket som fastlege.
Politikerne må vise vilje
Ferske meningsmålinger viser at for godt over halvparten av landets befolkning, er helsepolitikken det viktigste for hvilket parti de skal stemme på ved stortingsvalget i september. Velgerne har gitt politikerne en tydelig beskjed, da er det viktig at partiene viser hva de vil med helsesektoren, poengterte presidenten.
- Legeforeningen vil fortsatt ansvarliggjøre og utfordre politikerne, ikke minst under høstens valgkamp. Hva skal partiene konkret gjøre for å motvirke fragmenteringen i primærhelsetjenesten? Hvilket parti vil gå i front for å styrke den offentlige helsetjenesten? spurte Hermansen.
I en tid med fallende oljepris og magrere økonomiske utsikter, møtes arbeidstakerne med krav om omstilling og effektivisering. Arbeidsgiversiden mener at dette kun er mulig gjennom sterkere styring og mer kontroll.
- Streiken i fjor høst vitner om hva som skjer når tilliten uteblir og arbeidsgiver vil styre alene, sa Hermansen.
- Konflikten har bekreftet at vi står sterkere samlet enn hver for oss. At vi, på tross av faglige skillelinjer og geografi, forener krefter når det virkelig gjelder og forsvarer vår rett til medbestemmelse og faglig integritet. Det er vår styrke.
Åpningstalen er tilgjengelig på høyre side av skjermen.