– Det er avgjørende for kommisjonens legitimitet at den lytter til de som har stått i sentrum for begivenhetene. Kommisjonen må gjøre undersøkelser blant dem som har møtt pandemien, i helsetjenesten og som har opplevd hvordan systemene, informasjonslinjene og kriseberedskapen fungerte. Dette omfatter både helsepersonell og pasienter, sier president Marit Hermansen.
Koronakommisjonen skal evaluere myndighetenes håndtering av koronaviruspandemien og ble oppnevnt av regjeringen 24. april 2020. Kommisjonen ledes av Stener Kvinnsland.
Legeforeningen mener formålet med kommisjonen må være å lære av det som ikke har fungert. Evalueringer har blitt gjort før, blant annet etter svineinfluensaen i 2009. Det er derfor nødvendig at kommisjonen undersøker og vurderer hva som har blitt fulgt opp fra tidligere arbeid, og hvorfor noe ikke har blitt fulgt opp.
– Vi mener myndighetene burde ha forstått alvoret i situasjonen tidligere. Legeforeningen ga allerede i februar uttrykk for bekymring for covid-19 og om man var beredt på den situasjonen som kunne oppstå i Norge. Vi ble da møtt med at myndighetene og helsetjenesten hadde kontroll. Vårt inntrykk var da at de signalene vi fikk fra myndighetene ikke stemte overens med de erfaringer våre medlemmer og tillitsvalgte hadde ute i tjenesten, sier Hermansen.
– Det har også vært et stort behov for informasjon fra myndighetene til helsetjenesten. Det burde vært bedre kanaler for tydelig og ensartet informasjon om for eksempel testkriterier, karantenebestemmelser og ny kunnskap om viruset, sier hun videre.
Visepresident Anne-Karin Rime trakk frem at Koronakommisjonen bør se nærmere på hvilken oversikt man hadde over kapasiteten i helsetjenesten og hvilke beredskapsplaner som forelå.
– Med kapasitet så tenker vi på antall intensivplasser, smittevernutstyr, kompetanse hos personell og ansvarsfordeling. I tillegg bør det undersøkes hvilke beredskapsplaner som forelå, fra nasjonalt nivå til det enkelte helseforetak og kommune, og i hvilken grad disse var anvendelige, og ble fulgt. Legeforeningen har et klart inntrykk av at det var manglende planer for denne typen beredskap på alle nivåer av helsetjenesten, sier Rime.
Legeforeningen mener at sykehusene i liten grad var rustet for covid-19.
– Arealene har vist seg smittevernmessig lite egnet, det har vært for lite personell, for få intensivplasser og det har vært en tydelig mangel på viktig utsyr. Disse forholdene har etter vår oppfatning medført at man har måttet kutte ned på planlagt aktivitet i langt større omfang enn smitten alene skulle tilsi. Dette vil få langvarige konsekvenser, mener hun
Hermansen og Rime avsluttet med å understreke at det er et behov å forbedre systemer og tjenester mens pandemien pågår ettersom ingen vet hvor lenge den vil vare. De oppfordret derfor Koronakommisjonen til å publisere evalueringer og vurderinger underveis i arbeidet, slik at helsetjenesten på den måte straks kan dra nytte av den kunnskapen kommisjonen får.