Legevakten skaper trygghet i befolkningen. Dersom vi skader oss eller blir alvorlig syke, skal vi være sikre på at vi får hjelpen vi trenger. Pandemien har gitt oss en grundig påminnelse av hvor viktig det er med god beredskap.
Legevakt er spennende, utfordrende og lærerikt, og er en viktig del av allmennmedisinen. Men for mange kommer dette arbeidet på toppen av lange arbeidsdager på fastlegekontoret.
Det mange ikke er klar over er hvor skjøre rammene rundt legevaktorganiseringen er. Fastlegene har nemlig en plikt til å gå legevakt, ved siden av alle oppgavene de har som fastlege. Ordningen er altså basert på et system der pressede fastleger ikke kan takke nei til vakt – uavhengig av arbeidstidsvernet som gjelder ellers i samfunnet.
Helsedirektoratets undersøkelse om fastlegers tidsbruk viste at leger i mindre kommuner i snitt jobbet 37,7 timer legevakt per uke, enten i form av tilstedevakt, hjemmevakt eller bakvakt. Dette gjør de altså i tillegg til full jobb som fastlege. En fjerdedel av legene hadde mer enn 52,8 timer legevakt i uken. 1 av 10 jobbet 100 timer legevakt eller mer per uke. Til tross for denne arbeidsmengden, var det ingen reduksjon i arbeidstid i fastlegepraksisen.
Flere kommuner følger heller ikke de avtalte anbefalingene om antall leger som bør inngå i legevaktordningen. Mange leger må jobbe inn sin egen ferie, siden det ikke tas inn tilstrekkelig med vikarer.
For de legene som har kapasitet og overskudd, er det selvfølgelig mulig å jobbe så mye. Men mange har strukket seg altfor langt. Legevakt kan derfor ikke fortsette å være en ubegrenset plikt slik det er i dag og som gjør at mange leger jobber så mange timer i uken.
En riktig balanse mellom jobb og fritid er avgjørende for alle arbeidstakeres trivsel. Hva som er det riktige forholdet mellom de to er individuelt og kan endre seg avhengig av livsfase. I alle tilfeller er det viktig at man selv har rimelig grad av kontroll, så man kan være med og påvirke hva som er forsvarlig arbeidsmengde.
Evalueringen av fastlegeordningen slo tydelig fast at fastlegene har fått flere arbeidsoppgaver og at arbeidsbelastningen har økt. Den viste også at mange leger nå opplever den stadig økende belastningen som uhåndterbar. Dette er en viktig grunn til de rekrutteringsutfordringene kommunene opplever. Få ønsker seg en jobb med så lange og tunge arbeidsuker.
Helseministeren har vært tydelig på at arbeidsbelastningen for fastleger har blitt for høy og at listelengden må ned. I regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten legges det opp til at det skal bli flere fastleger og at det skal være attraktivt å jobbe som fastlege. Skal jobben være attraktiv, må legene gis mer kontroll over egen arbeidstid. Og da må legevaktbelastningen tas med i vurderingen av de samlede oppgavene.
KS har over flere år avvist endringer som gir legen mulighet til å styre arbeidsbelastningen. De ønsker full frihet til å disponere legene til legevakt. Disse avtalene skal nå forhandles som en del av hovedoppgjøret denne høsten. Det er på høy tid at vi ser på fastlegenes samlede arbeidsbelastning – både på kontoret og på legevakt.
Vi trenger fastleger med tid og overskudd til kjerneoppgaven – nemlig å ivareta sine listepasienter. Den store arbeidsbelastningen svekker både legevakten og fastlegeordningen. Vårt mål er at landets legevakter skal være attraktive arbeidsplasser og sikre pasientenes behov for hjelp og trygghet.
Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.
Det opprinnelige innlegget stod på trykk i Dagbladet 3. september.