1. mars 2019 ble den nye spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin etablert, og 29. november 2020 hadde Norsk forening for akutt- og mottaksmedisin sitt aller første årsmøte. Nyvalgt leder av foreningen, Benedicte Severinsen, forteller om et godt møte som ble gjennomført digitalt.
- Det positive med denne digitaliseringsprosessen som har kommet med covid-19-pandemien, er at nå har vi fått mulighet for ukentlige, korte styremøter opp mot årsmøtet. Da får vi tatt opp ting som vi tidligere kanskje hadde ventet med.
Erfaringsutveksling
Severinsen, som er seksjonsoverlege på akuttavdelingen ved Sørlandet sykehus, forteller at andre digitale møter ble veldig viktige for akuttmedisinerne da koronapandemien traff Norge i mars.
- Vi jobbet døgnet rundt for å gjøre akuttmottaket om til et pandemimottak. Én til to ganger i uka, gjerne klokka elleve på kvelden, hadde vi Skype-møter med lederne for akuttmottakene i de andre sykehusene. Da samlet vi erfaringer som vi kunne ha med til fagdirektørene og øvrig ledelse. At den nye spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin var etablert da koronapandemien kom, var gull verdt for organiseringen i norske akuttmottak.
Overlege i front
Norge har vært forholdsvis sent ute med å etablere en egen spesialitet for leger i akutt- og mottaksmedisin, som finnes i flere europeiske land og i USA.
- Det er litt forunderlig at vi har godtatt at de minst erfarne legene står i front hos de mest uavklarte pasientene. Derfor er det veldig gledelig at vi har fått på plass en egen spesialitet og en egen fagmedisinsk forening, sier Severinsen.
Hun forteller at tidligere ble akuttmottaket sett på som en slags resepsjon der pasienten skulle videre til riktig avdeling for å få behandling.
- Nå er akuttmottaket en spesialisert enhet hvor det skjer avansert utredning og behandling. Tidligere har akuttmottaket vært styrt av erfarne sykepleiere, som har gjort en helt fantastisk jobb og gitt gode råd til unge leger. Men det at vi nå også setter inn overleger i front, øker pasientens sikkerhet og akuttmottakets faglighet.
Skynder seg langsomt
Norsk forening for akutt- og mottaksmedisin skal blant annet jobbe for å få deres spesialister inn i alle akuttmottak i landet, samt jobbe for en helhetlig utdannelse.
- Dette er jo en helt ny spesialitet, så vi må skynde oss langsomt og oppnå tillit hos de andre spesialitetene som tross alt eier pasienten. Samtidig er det viktig å utvikle en spesialitet som er lik over hele landet. Når du får en akuttmedisiner i ditt akuttmottak, skal du vite hva vedkommende kan. Vi har felles læringsmål og ønsker at også læringsaktivitetene i stor grad skal samsvare nasjonalt, sier Severinsen.
Akutt- og mottaksmedisin er en hovedspesialitet der læringsmål i del 2 er felles med de andre indremedisinske hovedspesialitetene. Del 3 er rettet inn mot akuttmottak, og har blant annet faglige læringsmål innenfor akuttmedisin i alle somatiske fag, rus og psykiatri.
En akuttmedisiner overtar ikke plassen til vakthavende lege, men er i front der pasienten kommer inn og kan sette i gang stabiliserende tiltak og rute pasienten i riktig retning.
- Det er ingen tvil om at dette er et stort løft for pasientsikkerheten. Akuttmedisinere har også betydelig ultralydkunnskap, som for morgendagens leger på mange måter vil være «det nye stetoskopet». Ultralydapparatet er et meget godt akuttmedisinsk verktøy og gir oss mulighet til å få avklart en del ting mye raskere. Vi vet at det har vært skepsis rettet mot å innføre akutt- og mottaksmedisin i Norge, men vi opplever nå i økende grad at vi er en gruppe som de andre spesialitetene, lener seg på og drar nytte av.
- Og så er det viktig å presisere at akuttmottaket fortatt skal være et viktig arbeidssted og en god læringsarena for LIS-leger på alle nivåer.