Tirsdag 12. mai la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for 2020. Konsekvensene av covid-19 og lav oljepris har snudd norsk økonomi på hodet, noe som innebærer tøffe omprioriteringer. At det er behov for en nødvendig satsing på helsetjenesten, gjenspeiles i en fersk spørreundersøkelse utført av Kantar på vegne av Legeforeningen. Dersom regjeringen må prioritere tydeligere mellom samfunnssektorene, mener flertallet av de spurte, nesten 40 % av befolkningen, at helse og omsorg må ha førsteprioritet.
– I løpet av pandemien har sykehusene, kommunene og fastlegene på kort tid vist stor omstillingsevne. Det har blitt lagt merke til. Derfor er det gledelig at befolkningen rangerer helse på topp. Covid-19 har synliggjort behovet for økt kapasitet og beredskap i helsetjenesten. Nå er det viktig at tilleggsutgiftene til direkte pandemitiltak fullfinansieres i revidert nasjonalbudsjett, og at finansieringen av andre planlagte tiltak som styrker helsetjenesten opprettholdes, påpeker Hermansen.
Koronapott til sykehusene
Til tross for nominell vekst i de siste års budsjetter, har handlingsrommet for sykehusene krympet bort. Regjeringen foreslår nå å styrke sykehusene med 5,5 milliarder kroner knyttet til koronakrisen. En midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften gir også en besparelse på rundt 500 millioner kroner. Samlet gir dette de regionale helseforetakene et økt handlingsrom på 6 milliarder kroner.
– Vi ønsker regjeringens styrking av sykehusene velkommen. Dette sikrer at sykehusene etter en utfordrende tid kan dekke økte kostnader, trappe opp igjen til mer normal drift samtidig som beredskapen ivaretas, sier Anne-Karin Rime, leder i Overlegeforeningen.
Legeforeningen mener dette bør markere starten på en nødvendig satsing på helsetjenesten fremover.
– Pandemien har tydeliggjort behovet for oppbygging av lagre for smittevern- og medisinsk utstyr. Vi må også revurdere hvordan vi bygger sykehus i fremtiden, med tanke på beredskap og intensivkapasitet. Det må investeres mer i sykehusbygg, medisinsk utstyr, ny teknologi og kompetanse hos helsepersonell. I tillegg må det avsettes nok ressurser til å ta igjen etterslepet på pasientbehandlingen, sier Rime.
Den pågående pandemien har ført til betydelig nedgang i antall pasientopphold. Allerede i mars 2020 var det 213 000 færre pasientopphold sammenlignet med mars 2019. Det utgjør over 760 millioner kroner i tapte inntekter. Regjeringen opplyser at de vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av bevilgningsbehovet for å dekke dette inntektsbortfallet.
– Det er viktig at også avtalespesialistene inkluderes i denne vurderingen og får dekket sine reduserte inntekter som følge av koronaviruset, understreker Rime.
Har avsatt midler til fastlegene
Da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor høst manglet det en satsing på en fastlegeordning i krise. Det var derfor store forventinger til regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten som ble lagt frem i går. Regjeringen forplikter seg til 1,6 milliarder kroner i handlingsplanen over fire år, og i revidert nasjonalbudsjett er det i tillegg avsatt midler til å starte deler av tiltakene allerede fra 1. mai 2020. Det gjelder for tiltakene grunntilskudd og knekkpunkt, som har vært blant Legeforeningens aller viktigste innspill til handlingsplanen.
Gjennom tildelingen på 2,1 milliarder til kommunene, foreslår regjeringen å gi fastlegene praksiskompensasjon på 80 millioner kroner. Dette skal dekke utgiftene knyttet til koronakarantene og sykdom.
– Dette er en viktig og gledelig avklaring for fastlegene. Da karantenereglene kom var det slik at leger som var friske, men nylig hadde vært i utlandet, plutselig måtte hjem i karantene. Det samme gjaldt de som hadde vært lett forkjølet og som tidligere hadde kunnet gå på jobb som vanlig. Det får enorme konsekvenser når en fastlege er ute av drift i 14 dager. Nå er det viktig at alle kommuner raskt får på plass enkle rutiner for utbetaling av kompensasjon, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.
Etterlyser satsing på LIS-ordningen
Omfanget av covid-19 viser med all tydelighet at vi ikke kan fortsette å basere oss på spesialister utdannet i andre land. Helsedirektoratet anbefaler en vekst på 200 nye LIS1-stillinger, noe som er i tråd med Legeforeningens anbefalinger.
– Vi etterlyser derfor en offensiv satsing på LIS-ordningen. Det er helt nødvendig å sikre nok kapasitet og leger med høy kompetanse. Helse Nord har tatt ansvar ved å ta inn til sammen 38 nye LIS-stillinger for 2020-2021. De tre øvrige regionale helseforetakene, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst, må nå prioritere de resterende 162 stillingene, sier Kristin Utne, leder i Yngre legers forening.