2020

Statsbudsjettet: Nødvendig å satse på helse

– Koronakrisen har satt helsetjenesten på en krevende prøve. Det er derfor helt nødvendig med en tydelig helseprofil i statsbudsjettet. Nå er det på høy tid med et varig taktskifte, sier president Marit Hermansen.
Marit+Hermansen+Løvebakken
IKKE NOK: – Vi tror ikke dette er nok for å ta igjen etterslepet i pasientbehandlingen. Stortinget må derfor sørge for at sykehusene får tilstrekkelig med ressurser, slik at helsepersonell får gjort jobben på en god måte, sier Marit Hermansen. Foto: Troy Gulbrandsen/Legeforeningen.

Regjeringen la frem statsbudsjettet for 2021 onsdag 7. oktober.

God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer

Handlingsrommet for sykehusene har i de siste års budsjetter krympet bort, til tross for nominell vekst. Etter en utfordrende tid med store kostnader og etterslep på pasientbehandlingen, mener Legeforeningen at det er et behov for et tydelig taktskifte i bevilgningene til helsetjenesten.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke sykehusbudsjettet med 6,3 milliarder i friske midler. Av dette er i underkant av 900 millioner en engangsbevilgning for å redusere ventetidene og ta igjen utsatte behandlinger som følge covid-19.

Bilde av Marit Hermansen og Bent Høie
President Marit Hermansen og helse- og omsorgsminister Bent Høie i samtale om statsbudsjettet på Løvebakken. Foto: Knut E. Braaten/Legeforeningen.

– Vi tror ikke dette er nok for å ta igjen etterslepet i pasientbehandlingen. Stortinget må derfor sørge for at sykehusene får tilstrekkelig med ressurser, slik at helsepersonell får gjort jobben på en god måte. I denne sammenhengen er det positivt at regjeringen ser behovet for mer merkantilt personell og bevilger 200 millioner kroner til dette, sier Hermansen, og legger til:

– Etter å ha stått i en unntakssituasjon siden midten av mars, vet vi mye om hvor sårbare sykehusene er i møte med en smittsom pandemi. Nå er det viktigere enn noen gang å investere i store nok sykehus, medisinsk utstyr og ny teknologi. God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer. Derfor må vi øke kapasiteten til sykehusene og kompetansen til helsearbeiderne, i tillegg til å sikre god beredskap på lokalt nivå ved å styrke kommuneoverlegens rolle, sier Hermansen.

Etablerer beredskapslager for legemidler

I flere år har forutsetningene for å håndtere kriser i helsetjenesten vært under press. Pandemien har tydeliggjort behovet for å bygge opp lagre med smittevern- og medisinsk utstyr. I statsbudsjettet setter regjeringen av 10,6 milliarder kroner til helserettede koronatiltak. 3,8 milliarder kroner går til vaksinelevering og vaksinasjon, og de resterende midlene går til testing ved grenseoverganger og et beredskapslager for legemidler.

– Legeforeningen er tydelige på at Norge må bli mer selvforsynte med både medisiner og vaksiner, i tillegg til smittevernutstyr. Det er positivt at regjeringen tar innover seg at vi ikke var godt nok forberedt da koronaviruset kom til landet og nå setter av midler til et solid beredskapslager for legemidler. Dette er helt nødvendig for at vi skal takle en lignende situasjon senere, sier Hermansen.

Etterlyser mer til fastlegeordningen

Fastlegeordningen er en av bærebjelkene i helsetjenesten, men har stått i en krise i flere år. I vår la regjeringen frem en handlingsplan som skulle sikre at den ikke kollapset. Det var derfor knyttet forventninger til fastlegeordningen burde fått et økonomisk løft i statsbudsjettet.

Regjeringen opplyser at de foreslår å styrke bevilgningene til tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten med 450 millioner kroner.

– Men dette er «gamle penger», ettersom dette er midler som regjeringen allerede har forpliktet seg til. Det gjorde de da handlingsplanen ble lagt frem. Som de selv presiserer, går dette i hovedsak til endringene i basis- og grunntilskuddet som ble innført fra 1. mai i år. For fastlegene vil derfor ikke disse bevilgningene gi noen merkbar bedring fra 2020 til 2021. Det er ingenting her som vil endre rekrutteringsproblemene, sier Hermansen og utdyper:

– Krisen i fastlegeordningen pågår fortsatt, og den eskalerer dag for dag. Midlene i handlingsplanen må derfor komme raskere enn det som er planlagt. Og skal tiltakene gi ønsket effekt, må det bevilges enda mer i statsbudsjettet. Vår oppfordring er derfor at Stortinget tar ansvar i de kommende budsjettforhandlingene og faktisk sikrer fastlegeordningen ytterligere friske midler. Først da kan vi få snudd fastlegekrisen.

Gjennomslag for 100 nye utdanningsstillinger

Legeforeningen har over tid etterlyst en offensiv satsing på utdanningsstillinger for leger i spesialisering, såkalte LIS1-stillinger. Både Helsedirektoratet og Legeforeningen har anbefalt en vekst på 200 nye LIS1-stillinger. I statsbudsjettet oppretter regjeringen 100 nye LIS1-stillinger.

– Vi er glade for at regjeringen nå kommer oss imøte med 100 nye LIS1-stillinger. Vi har jobbet målrettet med denne satsingen, og dette er en god nyhet til alle nyutdannede leger som venter på å starte med sin spesialisering. Koronakrisen har også vist at det er uansvarlig av Norge å fortsatt basere seg på spesialister utdannet i andre land. Så dette er et helt nødvendig løft for å sikre nok kapasitet og leger med høy kompetanse, sier Marit Hermansen.