I sin syvende sykehustale pekte helseminister Bent Høie på to problemer mange sykehusleger kjenner på kroppen: Et altfor høyt arbeidspress og et for dårlig, fysisk arbeidsmiljø.
Av: Vilde Baugstø og Tor Martin Nilsen, Samfunnspolitisk avdeling
Hele én av fem ansatte i sykehus melder om at de ikke har tid til å ta pauser i løpet av en arbeidsdag. I sin årlige sykehustale slo helseminister Bent Høie fast at på dette området kan de ansatte ha forventninger til ham.
- Skal vi nå visjonen om pasientens helsetjeneste, forutsetter det at vi bruker kompetansen hos medarbeidere våre best mulig, utnytter mulighetene teknologien gir, og organiserer oppgavene våre bedre, sa Høie.
Marit Hermansen, president i Legeforeningen, mener det er positivt at Høie peker på høy arbeidsbelastning som problematisk.
- Dette underbygger det Legeforeningen har sagt over tid: Leger må få bruke mer av sin tid på pasientene. Tidstyvene må bort, og sykehusene må ansette mer støttepersonell. Det må satses på brukervennlige IKT-løsninger, tjenlige sykehusbygg og rett kompetanse på rett plass, sier Hermansen og legger til:
- Det vil frigjøre tid til mer pasientbehandling. Behovet for nye legeårsverk vil avta og helsepersonellutviklingen vil bli mer bærekraftig.
Fortsatt stort investeringsbehov i sykehus
Høie brukte også tid på å snakke om investeringer i norske sykehus. Han trakk fram at Legeforeningen i 2014 viste til et investeringsbehov i norske sykehus på mellom 78 og 111 milliarder kroner.
- Realiteten er at vi har gjennomført investeringer på dette nivået. Med gjennomførte, igangsatte og planlagte prosjekter vil vi i tiårsperioden etter 2014 ha investert over 110 milliarder kroner i norske sykehus. Nye, moderne bygg, nytt utstyr og økt kapasitet kommer både medarbeiderne og pasientene til gode, sa Høie.
Marit Hermansen sier det er gledelig at helseministeren ser det store behovet for investeringer, men at han langt ifra er i mål.
- Legeforeningens krav var en forpliktende investeringspakke, med friske midler til bygg og medisinteknisk utsyr, for å ta igjen etterslepet. Vi etterlyste et ekstraordinært løft over en tiårsperiode, i tillegg til løpende investeringer og vedlikehold. Disse friske midlene kom aldri. Etterslepet er like stort, om ikke større.
Hermansen peker på at sykehusene opplever en minst like presset økonomisk situasjon i dag som den gang.
- Sykehusdirektører sliter med å finne økonomisk handlingsrom til å gjennomføre nødvendige investeringer. Effektiviseringskrav og nye, dyre legemidler gjør handlingsrommet enda mindre.
Lyttet til Legeforeningens psykiatri-rapport
I mai 2019 ga Legeforeningens ressursgruppe for psykiatri og rus ut rapporten "Bedre psykiatri og rusbehandling". Ressursgruppen trakk i rapporten spesielt frem mangelfull organisering av rus- og psykiatribehandlingen nasjonalt, problemer med rekruttering, og at nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien må stanses.
- Denne uroen tar jeg på alvor. Variasjoner i det nasjonale tilbudet til rus- og psykiatri-pasienter, må vi få mer kunnskap om. Ambisjonene våre var å gi svar på dette i nasjonal helse- og sykehusplan, men vi så at vi trengte mer kunnskap, sa Høie og la til at han har bedt Helsedirektoratet og helseregionene om å vurdere og avklare kapasitetsbehovet innenfor psykisk helse.
Det er positivt at Bent Høie hører på råd fra Legeforeningens fagfolk, mener Marit Hermansen.
- Nedbyggingen av døgnplasser må stanses, og det er behov for flere spesialister. I tillegg mener vi at "den gylne regel" bør erstattes med en konkret opptrappingsplan.