Helsesektoren har i en årrekke vært kronisk underfinansiert, og Legeforeningen mener årets økning er helt nødvendig.
– Koronapandemien har krevd store ressurser av helsetjenesten, og dette gjenspeiles i budsjettforslaget gjennom høye ekstrabevilgninger. Legeforeningen er opptatt av å sikre at årets løft markerer et varig taktskifte i bevilgningene til helse. Tiden er inne for å sette helse og trygghet først, sa Marit Hermansen.
Legeforeningen ga regjeringen ros for å ta det manglende behovet for LIS1-stillinger på alvor, men Hermansen understreket at målet fortsatt ikke er nådd.
– 100 nye stillinger er kjærkomment, men samtidig er det fortsatt behov for 62 nye stillinger for å dekke det reelle behovet, sa hun videre.
I forslaget til neste års statsbudsjett fremstiller regjeringen det som at fastlegeordningen får et økonomisk løft, men dette er «gamle penger» som regjeringen har forpliktet seg til gjennom handlingsplanen for allmennlegetjenesten.
– La meg være tydelig: For fastlegene vil ikke disse bevilgningene gi noen merkbar bedring fra 2020 til 2021. Det er ingenting her som vil endre rekrutteringsproblemene. Vi har gjort utregninger som viser at basistilskuddet må økes for å kunne redusere listelengden. Først da kan vi få snudd fastlegekrisen, sa Hermansen før hun ga ordet videre til Anne-Karin Rime.
Statsbudsjettet viser en solid økning i overføringene til sykehusene. Samtidig er en stor del av dette engangsbevilgninger knyttet til håndteringen av koronapandemien.
– Denne økningen vil ikke løse sykehusenes utfordringer knyttet til for lite plass, for dårlig intensivkapasitet og utdatert teknologi. Nå er det viktigere enn noen gang å foreta de investeringene som er forsømt over flere år, sa Rime før hun fortsatte:
– Legeforeningen ber komiteen gi tydelig beskjed til regjeringen om at sykehusene trenger forutsigbarhet og trygge økonomiske rammer over tid. Viljen til å investere i sykehusene i et pandemiår, må følges opp i årene som kommer.
Legeforeningen er opptatt av at en sømløs og effektiv helsetjeneste er avhengig av at det bevilges nok ressurser og kompetanse til å ivareta oppgavene på alle nivåer.
– God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer. Derfor er det viktig at vi øker kapasiteten til sykehusene og kompetansen til helsepersonell, i tillegg til å sikre god beredskap på lokalt nivå, avsluttet Anne-Karin Rime.