– Takk for muligheten til å komme til dere og snakke om det morsomste jeg vet å snakke om: Tidsskriftet, innledet Are Brean da han presenterte Tidsskriftets årsrapport for 2019.
Tidsskriftet er en viktig kommunikasjonskanal når man ønsker å nå ut til leger i Norge. Årets 18 utgaver hadde 1 116 eksterne forfattere, 179 faglige medarbeidere, og et opplag på over 33 000. På nett var det en økning fra 2018 på hele 29 prosent til nesten 9,5 millioner sidevisninger, noe som plasserer Tidsskriftet på 7. plass over Norges største fagmedier. Imponerende tall, men like imponerende er Tidsskriftets innsats etter at koronakrisen oppsto.
Tidsskriftet oppfordret tidlig alle leger om å sende inn analyser, kommentarer og forskningsartikler knyttet til covid-19. Så langt har Tidsskriftet publisert 83 artikler om temaet, og flere er på vei.
– «Vi stiller vort blad til disposition», skrev redaktørene i Tidsskriftet under spanskesyken i 1919, og det ønsket vi også å gjøre i 2020. Vi etablerte et hurtigforløp for manus med covid-19 som tema, slik at de ble fagvurdert og publisert så raskt som overhodet mulig, sa Brean før han utdypet:
– 7. januar 2020 meldte myndighetene i Kina at et nyoppdaget koronavirus var årsaken til en klynge av pasienter med en uvanlig lungebetennelse i Wuhan. Den 24. januar ble virusets sekvenserte genom og kliniske beskrivelser av de første pasientene publisert i The New England Journal of Medicine. Og allerede den 29. januar, bare tre uker etter at myndighetene i Kina meldte om årsaken til sykdommen, skrev Preben Aavitsland en lederartikkel i Tidsskriftet om at Koronavirusepidemien vil ramme Norge.
Tidsskriftet har også et særlig ansvar for at kunnskap om pandemien deles internasjonalt, og de vitenskapelige artiklene om covid-19 er derfor også oversatt til engelsk.
– Overgangen fra papirbasert til digital publisering har vært veldig viktig for å spre vitenskapelige artikler. Nå gjøres store mengder studier og data tilgjengelige svært hurtig, og de kan leses over hele verden samtidig, forklarte Are Brean.