- Det har vært en enorm oppgave å være leder for alle disse kollegene – en halv million anestesileger fra 150 land. De kommer fra høy- middels- og lavinntektsland, og du skal ivareta alles interesser, sier Jannicke Mellin-Olsen, som siden 2016 har vært president i World Federation of Societies of Anesthesiologists (WFSA).
Da Mellin-Olsen ble valgt til president, var hun opptatt av å fremme det akutte behovet for tilgang til trygg anestesi for mennesker i hele verden. I 2015 ble det nemlig avdekket at fem av verdens syv milliarder mennesker ikke har tilgang til trygg anestesi og kirurgi. Dette koster mer enn fire ganger så mange menneskeliv som tuberkulose, malaria og AIDS til sammen.
- Den gang kalte jeg det for en neglisjert helsekrise, og det er det nok fortsatt. Vi trenger 136 000 flere anestesileger i dag for å dekke den mest akutte mangelen. Det er en enorm kompetansekrise.
Jobber tett med WHO
Hun ser likevel positive endringer på anestesi-området verden over i de fire årene hun har vært president.
- Vi har jobbet mye med WHO for å synliggjøre dette, og sammen med dem har vi utarbeidet standard for trygg anestesi som er gyldig både i rike og fattige land. I tillegg blir vi invitert for å hjelpe regjeringer i mange land for å utvikle planer for tryggere anestesi og kirurgi. Tidligere måtte vi invitere oss selv, men nå kommer de til oss. Dette er eksempler på at mye har skjedd, men det er mye å gape over også, sier Mellin-Olsen og legger til:
- Men det er helt sikkert at vi blir tatt mer alvorlig nå, og at endringer er på gang.
President i pandemitid
Som president for anestesilegene, er det også viktig å ivareta medlemmenes psykososiale behov – spesielt under en verdensomspennende pandemi.
- Mangelen på beskyttelsesutstyr under covid-19-pandemien var, og er fortsatt mange steder, prekær, noe som påvirker anestesilegene i stor grad. Folk jobber natt og dag uten å kunne ta ordentlig vare på seg selv, og det er ikke bra for noen. For min del har pandemien ført til mye mindre reising og mange flere zoom-møter. Som mange andre, blir jeg firkantet i øynene og i hodet. Men det oppstår noen absurde øyeblikk, som når jeg er på møte i det engelske parlamentet fra et samtalerom på Rikshospitalet eller holder foredrag med Bill Clinton fra kjøkkenet, sier Mellin-Olsen.
Når hun skal beskrive det beste med jobben som president, er det møtene med engasjerte kollegaer fra alle verdenshjørner hun trekker frem.
- Alle ønsker å forbedre situasjonen i sitt eget miljø. Det er jo forskjell i problembildet for fattige og rike land, men også i rikere land opplever vi at tilgangen til trygg anestesi ikke er noen selvfølge. Det kan være et godt tilbud sentralt i byene, men elendig på bygda.
Å forene et helhetlig budskap fra anestesileger fra 150 land, kan virke vanskelig. Jannicke Mellin-Olsen forteller at det handler om å lytte til andres meninger og respektere kulturforskjellene.
- Vi kan ikke bare komme valsende inn og paternalistisk fortelle hva som er best, det blir det bare bråk og dårlige løsninger av. Men vi kan prøve å inspirere slik at vi sammen kan fremme ett budskap utad. Da må man lirke og larke litt, men sånn er det jo i alle organisasjoner, sier hun.
Engasjert i pasientsikkerhet
Jannicke Mellin-Olsen har alltid hatt et sterkt engasjement både i utlandet og her hjemme. Hun har hatt oppdrag for FN og Forsvaret mens det fortsatt knapt var kvinner med. Hun har vært på oppdrag for Røde Kors og har jobbet med mineskadde og akuttmedisin. Hun har også vært medisinsk sjef for Midt-Østen, Afrika og Europa i MedAire, Inc. – et amerikansk selskap som har sykdom hos flypassasjerer som hovedoppgave. For å nevne noe. I Norge har hun vært leder i Norsk anestesiologisk forening. I Legeforeningens tillitsapparat var hun pådriver for å styrke den fagmedisinske aksen, men er nå mest aktiv i Overlegeforeningen. "Hverdagsjobben" er som anestesilege ved Bærum Sykehus.
- Jeg er svært aktiv i pasientsikkerhetsarbeidet i den europeiske anestesilegeforeningen. I tillegg var jeg første ikke-amerikaner i styret i organisasjonen Patient Safety Movement Foundation, som samarbeider tett med WHO, pasienter, pårørende, politikere og industrien for å bedre pasientsikkerheten. Vi får bedre resultater når alle parter arbeider sammen mot samme mål, avslutter Jannicke Mellin-Olsen.