2020

Vellykket, digitalt faglandsråd

Faglandsrådet 2020 gikk av stabelen som et digitalt møte på grunn av pandemien. Flere faglige interessante diskusjoner ble løftet, og en resolusjon om overbehandling i livets siste fase ble vedtatt.
Vilde Baugstø
9. november 2020
FOTO: Vilde Baugstø
Faglandsrådet 2020 ble i hovedsak arrangert som et digitalt møte, med knappe 20 personer til stede på Legenes hus. Man kunne også følge møtet via Facebook. FOTO: Vilde Baugstø

3. november var datoen for faglandsrådet 2020, som i hovedsak ble holdt som et digitalt møte. Knappe 20 personer var også til stede i kurs- og konferansesenteret på Legenes hus, som under normale forhold tar 120 personer. De fleste deltok dermed på Zoom, og de som var interesserte kunne følge møtet på Facebook.

Legeforeningens fagstyre ble opprettet i 2018 for å styrke den fagmedisinske aksen i foreningen og å få et tydeligere skille mellom fag og politikk. Faglandsrådet arrangeres én gang i året og legger føringer for det medisinskfaglige arbeidet i foreningen.

- Pandemien har selvsagt preget fagstyrets arbeid. Men jeg mener vi har god styringskurs mot faglandsrådet 2021, der vi blant annet skal rapportere på arbeidsprogrammet. En effekt av pandemien er at vi har hatt mer kontakt med Helsedirektoratet. De trenger vår faglige kompetanse – ikke minst under en pandemi, sa leder av fagstyret, Cecilie Risøe, da hun åpnet møtet.

Delte ut grunnutdanningspris
Programmet inneholdt en organisatorisk del og en faglig del. Den organisatorisk delen tok blant annet for seg forslag til og valg av valgkomiteen, utdeling av Legeforeningens grunnutdanningspris og årsberetning. 

Ståle Sagabråten, allmennlege og medlem av fagstyret, delte ut den første grunnutdanningsprisen, som består av et diplom og 50 000 kroner.

Den norske legeforenings pris til beste undervisning i medisinsk grunnutdanning skal gå til enkeltpersoner eller fagmiljø som oppleves som gode rollemodeller ved å dele sitt engasjement for faget. Prisen er opprettet for å stimulere til innsats i den norske medisinske grunnutdanningen, og sette fokus på den medisinske grunnutdanningen og undervisningen som en naturlig del av legerollen.

- Det har kommet inn mange gode nominasjoner. Priskomiteen velger å gi grunnutdanningsprisen til UNNs infeksjonsavdeling, ved Vegard Skogen, Dag Seeger Halvorsen og Gun Grimnes. De er nominert av et helt kull medisinstudenter i Tromsø, sa Sagabråten.

Medisinstudentene begrunnet blant annet sin nominasjon med at legene på infeksjonsposten gjør en utrolig god jobb i å motivere, engasjere og utdanne medisinstudenter. De forteller om super formidlingsevne, godt humør og en trygg og god læringsarena.

Vegard Skogen takket på vegne av prisvinnerne.

- Dette setter vi pris på, og takker medisinstudentene som har nominert oss. Også takk til Legeforeningen for at de har prioritert grunnutdanning. Så vil jeg slå et slag for god undervisning. Det tror jeg er viktig, ikke bare for oss helsearbeidere og studenter, men for alle som bruker helsevesenet, sa Skogen.

Diskuterte Gjør kloke valg
Et av de faglige temaene var Gjør kloke valg, en kampanje for å få ned overbehandling og overdiagnostisering. Ketil Størdal og Stefan Hjørleifsson, henholdsvis talsperson og leder for kampanjen i Norge, orienterte om status.

- I løpet av det siste året har vi fått med oss 11 ulike fagmedisinske foreningen i kampanjen. Denne høsten har Norsk onkologisk forening kommet med sine anbefalinger, og norsk forening for allmennmedisin og barnelegene har fornyet sine anbefalinger, sa Størdal.

Gjør kloke valg er en del av den internasjonale kampanjen Choosing Wisely, som mer enn 25 land har sluttet seg til.

- Våren 2019 hadde vi et møte med de nordiske legeforeningene. Danmark har i år satt i gang Vælg Klogt, og Finland har en egen, litt mer akademisk versjon. I Sverige holder de nå på å utrede, sa Størdal.

Han viste også til at medisinsk overaktivitet er et felt som både politikere, helseforetakene og media er interesserte i, men at i 2020 har mediebildet naturlig nok vært dominert av koronasituasjonen. Stefan Hjørleifsson pekte på at de egentlig hadde tenkt å sette i gang en publikumskampanje våren 2020, men nå har forskjøvet den til 2021.

- For at dette skal bli så vellykket som mulig, er vi avhengige av å ha publikum med oss, sa han.

Vedtok resolusjon
Også medisinsk overaktivitet i livets siste fase ble diskutert under faglandsrådet. Etter en lang og god diskusjon med flere innledere, vedtok faglandsrådet følgende resolusjon:

«All helsehjelp skal være basert på gode medisinske, helsefaglige og etiske vurderinger som respekterer og ivaretar pasientens ønsker og rettigheter. Beslutninger om medisinsk behandling skal være faglig forsvarlige og omsorgsfulle. All behandling må være til pasientens beste. Medisinsk overaktivitet i behandling av pasienter i livets siste fase kan forlenge livet, men en forlengelse vil ikke være til pasientens beste dersom behandlingen bare bidrar til å forlenge lidelse. Norske undersøkelser har vist at bruken av sykehustjenester for en eldre person var særlig intensiv de siste to levemånedene, og at åtte prosent av alle pasienter som dør av kreft, får kjemoterapi mindre enn åtte uker før dødstidspunktet.»  

Resolusjonen fortsetter:

«Muligheten for en verdig avslutning med best mulig livskvalitet skal vektlegges i vurderinger om hva som er til pasientens beste. Leger som behandler pasienter med alvorlig sykdom bør gjennomføre samtale om livsmål, holdning til livsforlengende behandling, mv. Pasienten skal få informasjon om fordeler og ulemper ved fortsatt behandling, og pasientens ønsker skal vektlegges. Beslutninger om behandling i livets siste fase medfører behov for vurdering av medisinske, psykososiale og etiske problemstillinger.

Faglandsrådet oppfordrer alle fagmedisinske foreninger til:

  • å fremme anbefalinger for å sikre gode beslutningsprosesser i livets sluttfase
  • å foreslå tiltak innen eget fagfelt for å redusere medisinsk overaktivitet som kan medføre overbehandling i sluttfasen
  • å formulere kriterier for å mål rette tiltakene nevnt over»