2021

ARENDALSUKA: Er vi godt nok forberedt på neste pandemi?

Folkehelseinstituttets Line Vold og Helsedirektoratets Espen Nakstad reflekterte rundt hva som skal til for at vi er bedre forberedt når neste helsekrise inntreffer, i et arrangement i regi av Veterinærforeningen og Legeforeningen.

Beredskap handler om å være forberedt på uventede hendelser. Pandemien har vist oss hvor viktig tverrsektorelt samarbeid er. Samarbeid mellom departementer, statlige og kommunale forvaltningsnivåer og en rekke fagdisipliner er helt avgjørende for forebygging, beredskapsplanlegging og gjennomføring av målrettede tiltak.

Betydningen av beredskap og én helse

– Ett og et halvt år etter at pandemien traff Norge står vi her i Arendal. Klokere enn det vi var våren 2020, men erfaringene har kostet, både for befolkningen og helsetjenesten. Det vil komme nye pandemier, og derfor er det kritisk at vi lærer av feilene som har blitt gjort. Hvis vi skal være bedre forberedt neste gang, må vi styrke beredskapen nå. Denne pandemien har for alvor vist at god beredskap koster, men dårlig beredskap koster enda mer, innledet Anne-Karin Rime, påtroppende president i Legeforeningen.

President Torill Moseng i Veterinærforeningen trakk frem i sin åpningstale at det ikke nødvendigvis er innlysende for alle at veterinærer og leger arrangerer en felles debatt om beredskap og pandemier. Svaret er: Én helse.

– Begrepet handler om hvordan menneskers og dyrs helse- og miljøhelse henger tett sammen. Omtrent 70 prosent av alle nye infeksjoner hos mennesker har sin opprinnelse fra dyreverdenen. Det er mange årsaker som fremmer overføring av smittsomme sykdommer fra dyr til mennesker. Tap av habitat for dyr, det at mennesker trer inn på dyrs naturlige områder, intensivering i husdyrproduksjon, økt reisevirksomhet, avskoging og klimaendringer er bare noen eksempler. Det er helt avgjørende å jobbe godt og systematisk tverrfaglig for å finne gode løsninger for optimal forebyggende beredskap, sa Moseng.  

Legeforeningen har lenge vært tydelige på koronapandemien var en varslet krise, og at vi var for dårlig forberedt. Rime pekte på at også Koronakommisjonens rapport tydelig slo fast at det var en alvorlig svikt i beredskapen, til tross for en rekke evalueringer, utredninger og advarsler i etterkant av svineinfluensaen i 2011.

– Dette er grunnen til at vi igjen står uten tilstrekkelig beredskapskapasitet som ivaretar befolkningen på en god og robust måte. For eksempel var ingen av sykehusene god nok forberedt da pandemien rammet Norge. Legeforeningen har i flere år advart om lav intensivdekning, og pandemien har vist at sykehusene ikke har nok reservekapasitet. Sykehusene må dimensjoneres for å kunne håndtere kriser og pandemier, sa Rime.

– Veterinærene bidro med utstyr

En annen stor utfordring for helsetjenesten var akutt mangel på smittevernutstyr. Dette var kritisk både i primær- og spesialisthelsetjenesten i første fase av koronapandemien.

– Helsetjenesten opplevde en svært krevende situasjon ved at man hadde pågående smitteutbrudd i mange kommuner, men sto med omtrent tomme lagre av smittevernutstyr. Ingen hadde oversikt over hvor mye vi hadde eller hvor utstyret var. Veterinærene var noen av de som trådte til med ekstra utstyr. Derfor er det viktig å ha beredskapslagre med både nok smittevernutstyr, men også systemer som sikrer at utstyret kommer raskt frem der det er behov, understreket den kommende presidenten.

De aller fleste smittede og syke i Norge behandles og følges opp i primærhelsetjenesten. Det er også her det meste av testingen og smittesporingen har foregått. Rime påpekte at en robust primærhelsetjeneste er av avgjørende betydning for å håndtere fremtidige helsekriser.

– En hovedårsak til at vi har lyktes såpass bra med håndteringen av pandemien i Norge, er fordi vi har en sterk og velfungerende primærhelsetjeneste, med en godt utbygd allmennlegetjeneste.  Men samtidig har pandemien også avdekket at det er behov for å styrke primærhelsetjenesten. Fastlegeordningen har lenge vært i en krise, med stor arbeidsbelastning og sviktende rekruttering. Kommuneoverlegene har på sin side hatt en enorm belastning knyttet til smittesporing og ivaretakelse av lokalt smittevernberedskap. Et stort flertall av kommuneoverlegene har jobbet dag og natt, uten en vaktordning. Å styrke en hardt presset fastlegeordning og kommuneoverlegens kapasitet i møte med fremtidige beredskapshendelser, er helt nødvendige tiltak det haster med å iverksette, fastslo hun.

Behov for mer sektorovergripende forskning

Rime mener at pandemien også har synliggjort hvor avhengig vi er av forskning og kunnskapsdeling for å finne veien ut av kriser.

– Det er viktig med gode systemer som fanger opp og varsler om potensielle farlige smittestoffer som kan utvikle sykdom hos mennesker. Våre forskningsinstitusjoner, på tvers av fagdisipliner, må kunne trå til på kort varsel, helst i samarbeid med andre land, for at vi skal kunne bidra til et robust kunnskapsgrunnlag ved kommende epidemier og kriser. Det er behov for mer sektorovergripende forskning i Norge, sa Rime før hun avsluttet:

– Beredskap handler om å være forberedt på det ukjente, og koronapandemien har for alvor vist at vi må styrke og målrette satsingen på helsetjenesten. Velger vi å overse varsellampene som blinker, er det ingen garanti for at Norge vil håndtere neste pandemi like godt som denne.   

Se hele samtalen med Line Vold og Espen Nakstad her. Se også eget intervju med Nakstad i toppen av saken. Moderator for debatten var Anne Grosvold.