Regjeringen har lagt fram nytt forslag til rusreform som inneholder flere lovforslag og tiltak som skal gi rusavhengige hjelp istedenfor straff. Rusreformen skal behandles av Stortinget, og i forbindelse med behandling av reformen ble det avholdt muntlig høring den 16. mars.
Støtter den grunnleggende hensikten
President Marit Hermansen og leder for Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Guri Spilhaug deltok på høringen . Presidenten innledet ved å si at Legeforeningen støtter den grunnleggende hensikten med rusreformen, å gi rusavhengige hjelp istedenfor straff.
Under høringen vektla Legeforeningen at tilbudet til unge rusavhengige nå må styrkes.
- Det er behov for økt kompetanse om rus i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og økt satsing på tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) for unge, sa Spilhaug.
En reform med gode intensjoner, men for svake virkemidler
Hovedintensjonen med rusreformen er å flytte ansvaret fra justis til helsesektoren. Et av tiltakene som foreslås er at det opprettes nye rådgivende enheter som skal hjelpe rusavhengige. Legeforeningen mener at å etablere nye rådgivende enheter som tilbyr enkeltsamtaler, i seg selv ikke vil løse de helt ulike utfordringene de to målgruppene representerer.
- Vi støtter ikke en generell avkriminalisering, fordi vi mener dette vil kunne senke terskelen for bruk. Det er en stor svakhet ved reformen at man prøver å lage én løsning som skal hjelpe to helt ulike målgrupper, sa Hermansen.
Ungdom i risikosonen trenger å bli sett og fulgt opp over tid. Den andre målgruppen er personer som er avhengige av illegale rusmidler, har store fysiske og psykiske helseproblemer, lever i fattigdom og i ustabile boforhold. De aller fleste av disse kjenner sin ruskonsulent og vet hvor de kan skaffe seg en avtale for en samtale.
- Enhetene skal i løpet av én samtale gi råd, kartlegge behov for videre oppfølging og motivere personen til videre behandling. Dette er i seg selv meget krevende. For å sikre høy kvalitet og unngå uønsket variasjon i tjenestene, mener Legeforeningen derfor at det må forskriftsfestes krav til kompetanse i de rådgivende enhetene, herunder medisinskfaglig kompetanse, og at fastlegens rolle må tydeliggjøres. De rådgivende enhetene må ha tett samarbeid med kommunens legetjeneste, avsluttet Spilhaug.