2021

Deltok på Stortingshøring om rusreformen

Legeforeningen er opptatt av at helsetilbudet til unge rusavhengige over tid har vært for svakt, og at myndighetene nå har en mulighet gjennom rusreformen til å styrke tilbudet til denne gruppen.
Gisle Bruknapp
18. mars 2021
FOTO: Stortinget
Regjeringen har lagt fram nytt forslag til rusreform som inneholder flere lovforslag og tiltak som skal gi rusavhengige hjelp istedenfor straff. Rusreformen skal behandles av Stortinget. ILLUSTRASJONSFOTO: Stortinget

Regjeringen har lagt fram nytt forslag til rusreform som inneholder flere lovforslag og tiltak som skal gi rusavhengige hjelp istedenfor straff. Rusreformen skal behandles av Stortinget, og i forbindelse med behandling av reformen ble det avholdt muntlig høring den 16. mars.

Støtter den grunnleggende hensikten
President Marit Hermansen og leder for Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Guri Spilhaug deltok på høringen . Presidenten innledet ved å si at Legeforeningen støtter den grunnleggende hensikten med rusreformen, å gi rusavhengige hjelp istedenfor straff.

Under høringen vektla Legeforeningen  at tilbudet til unge rusavhengige nå må styrkes.

- Det er behov for økt kompetanse om rus i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og økt satsing på tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) for unge, sa Spilhaug.

En reform med gode intensjoner, men for svake virkemidler
Hovedintensjonen med rusreformen er å flytte ansvaret fra justis til helsesektoren. Et av tiltakene som foreslås er at det opprettes nye rådgivende enheter som skal hjelpe rusavhengige. Legeforeningen mener at å etablere nye rådgivende enheter som tilbyr enkeltsamtaler, i seg selv ikke vil løse de helt ulike utfordringene de to målgruppene representerer.

- Vi støtter ikke en generell avkriminalisering, fordi vi mener dette vil kunne senke terskelen for bruk. Det er en stor svakhet ved reformen at man prøver å lage én løsning som skal hjelpe to helt ulike målgrupper, sa Hermansen.

Ungdom i risikosonen trenger å bli sett og fulgt opp over tid. Den andre målgruppen er personer som er avhengige av illegale rusmidler, har store fysiske og psykiske helseproblemer, lever i fattigdom og i ustabile boforhold. De aller fleste av disse kjenner sin ruskonsulent og vet hvor de kan skaffe seg en avtale for en samtale.

- Enhetene skal i løpet av én samtale gi råd, kartlegge behov for videre oppfølging og motivere personen til videre behandling. Dette er i seg selv meget krevende. For å sikre høy kvalitet og unngå uønsket variasjon i tjenestene, mener Legeforeningen derfor at det må forskriftsfestes krav til kompetanse i de rådgivende enhetene, herunder medisinskfaglig kompetanse, og at fastlegens rolle må tydeliggjøres. De rådgivende enhetene må ha tett samarbeid med kommunens legetjeneste, avsluttet Spilhaug.