2021

ARENDALSUKA: Varsler endringer i måten vi bygger sykehus

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil føre en annen sykehuspolitikk hvis de får makten til høsten, men er uenig om det er nødvendig å skille drift og investeringer for å bygge fremtidsrettede sykehus.
Vilde Baustø
18. august 2021
foto: legeforeningen
PANELDEBATT: Fra venstre Aslak Bonde, Ingvild Kjerkol, Kjersti Toppe, Sverre A.C. Kittelsen, Anne-Karin Rime og Liv Kari Skudal Hansteen. FOTO: Vilde Baugstø

Det kom frem under debatten «Har vi råd til å bygge sykehus slik vi gjør nå?» under Arendalsuka onsdag 18. august. Debatten ble arrangert av Samfunnsøkonomene og Legeforeningen.

Legeforeningens påtroppende president, Anne-Karin Rime, innledet debatten.

- Jeg har jobbet lenge på Kalnes Sykehus i Østfold. Jeg har fulgt utviklingen, fra sykehuset var på tegneblokka, til det stod ferdig i november 2015. Jeg og alle mine kolleger på Kalnes har kjent på kroppen hvordan det er å jobbe på et sykehus som er bygget altfor lite, sa Rime.

Hun påpekte at det allerede fra dag én lå det pasienter på gangen og at sykehuset har slitt med dette siden.

- Dette er ikke unikt for Kalnes. Ahus og sykehuset i Kirkenes er også nye sykehus som fra dag én preges av for lite areal. Ansatte varsler i disse dager om at det samme er i ferd med å skje ved nye Hammerfest sykehus og nye Drammen sykehus i Vestre Viken. Begge sykehusene skal stå ferdig i 2025, sa Rime.

Hun fortsatte:

- Sykehusenes økonomiske rammer er for stramme og investeringer i bygg og medisinskteknisk utstyr har blitt en salderingspost. Etterslepet øker, og dette har negative konsekvenser for pasientsikkerheten, effektiviteten og arbeidsmiljøet ved sykehusene.  

Rime påpekte også at den direkte koblingen mellom drift og investering legger et altfor stort press på sykehusøkonomien. Hvis helseforetakene ikke makter å skaffe tilstrekkelige investeringsmidler, fører det til at de nye sykehusbyggene nedskaleres underveis i byggeprosessen.

- Dermed så sparer vi oss til fant, på bekostning av effektive sykehus som kan yte god pasientbehandling og være gode arbeidsplasser for de ansatte. Fullverdige sykehus, som ikke må lappes på de neste tiårene, er bedre bruk av skattebetalernes penger, både på kort og lang sikt.

I debatten deltok også Sverre A.C. Kittelsen, direktør ved Frischsenteret, Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende ingeniørers forening, Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Aslak Bonde var ordstyrer.

Skudal Hansteen i Rådgivende ingeniører landsforening viste til rapporten "State of the nation" der de hadde vurdert tilstanden til landets sykehusbygg.

- Vi ser dessverre at det er mye brannslokningsarbeid når det gjelder vedlikehold. Fremtidsutsiktene er nedgående, sa hun.

Kjersti Toppe og Ingvild Kjerkol var enige i at det må flere penger inn i sykehussektoren.

- Finansierings- og dimensjoneringsmodellene for norske sykehus må endres. Det har vi fremmet et forslag om i Stortinget. Sykehusene møter i dag alt for store effektiviseringskrav, sa Toppe.  

Også Kjerkol pekte på at man ikke kan ta det for gitt at kommunene overtar stadig flere oppgaver.

-  Men jeg tror ikke at hvis man bare får skilt investeringer og drift i regnskapet så har man løst problemet, sa Kjerkol.  

Anne Karin Rime pekte på at det er behov for å finne ut av hvordan beslutningene blir tatt underveis i sykehusbygging.

- Vi ser jo at det er bevilget noe og så blir det nedskaleringer underveis og man ender opp med å få noe annet, sa Rime.