Fredag 16. april starter årets lønnsforhandlinger i sykehusene.
President Marit Hermansen forventer at legenes innsats det siste året vil anerkjennes i lønnsoppgjøret.
– Legene i sykehusene har gjort en betydelig ekstrainnsats i året som er gått. Deres kompetanse har sykehusene stort behov for. Et behov som det under pandemien har blitt enda tydeligere at sykehusene er helt avhengige av. Sykehusene må bruke lønnsforhandlingene i år for å sikre seg denne kompetansen. Legeforeningen forventer derfor reallønnsvekst i år.
– Sykehusansatte har stått i frontlinjen i pandemien og demonstrert hvor uunnværlige de er for samfunnet. Samtidig sliter mange sykehus med å rekruttere og beholde leger og andre høyt utdannede, sier Rune Frøyland, leder for Akademikerne helse.
Fredag klokken 10 startet lønnsforhandlingene for de sykehusansatte. De innledende forhandlingene er nå i havn.
– Vi er tilfreds med å ha kommet til enighet i de innledende forhandlingene. Det var krevende dialoger knyttet til konsekvenser av et potensielt forsinket oppgjør i år ved eventuell mekling etter sommeren. Partene er enig om å komme tilbake til temaene senere, sier Frøyland.
Frist for oppstart av lokale forhandlinger for foreningene med unntak av Legeforeningen er 20. mai, med forhandlingsfrist 11. juni. Det videre forhandlingsløpet for Legeforeningen og Spekter avtales senere.
Krever reallønnsvekst
Frøyland snakket i oppstartsmøtet med hvor spesielt det siste året har vært for sykehusansatte.
– Våre folk i sykehusene yter maksimalt, de står i frontlinje. De tar ansvar, de jobber mye og de strekker seg langt for å få helsetjenestene til å gå rundt. Vi er stolte av hvordan våre folk i sykehusene har taklet et utrolig krevende år. Vi regner med at arbeidsgiversiden har en tilsvarende oppfatning av innsatsen fra våre medlemmer.
Akademikerne og Legeforeningen har en klar forventning om reallønnsvekst i år.
– Hvert sykehus må kunne bruke lønnsforhandlingene aktivt for å dekke sine ulike behov. Vi forventer at det er frie, reelle forhandlinger ved det enkelte sykehus, sier Frøyland.
Frontfaget har de siste årene utviklet seg til å bli en tvangstrøye i forhandlingene i offentlig sektor. Frøyland advarer mot utviklingen:
– Vi opplever at lønnsveksten nærmest dikteres av resultatet i industrien. For å sikre at sykehusene lykkes med å rekruttere og beholde ansatte må frontfagsmodellen praktiseres slik den var ment: Som en norm over tid, sier han.
Pandemien har ført til utsettelse og avlysning av helt nødvendig etter- og videreutdanning for sykehusansatte. Akademikerne går også inn i oppgjøret med en forventning om at dette må løses.
– Koronakrisen har ført til store forsinkelser i utdanningen til mange leger og psykologer i spesialisering, og til manglende oppdatering for spesialister. Vi ser at dette potensielt vil medføre utfordringer for den samlede kompetansen, og dermed for kvaliteten på helsetjenestene. Vi er bekymret for hvordan dette påvirker kompetansesituasjonen i sykehusene, og lønnsutviklingene for våre medlemmer, avslutter Frøyland.