Oppropet er en reaksjon på budsjettforliket som ble inngått med FrP hvor avgiftene på alkohol, snus og sukker kuttes av næringspolitiske hensyn.
- Med dette går regjeringen imot egne helsepolitiske mål. De handler i strid med klare råd fra WHO og forpliktelsene Norge har om å bidra til å redusere ikke-smittsomme sykdommer med 33 prosent innen 2030. Blant sykdommene finner vi hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kols, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen.
Omlag 90 prosent av sykdomsbyrden og to av tre dødsfall i Norge er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Felles er risikofaktorene tobakksbruk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og høyt alkoholforbruk.
-Legeforeningen har lenge tatt til orde for at lovgiving og pris og avgifter må brukes aktivt for å gjøre sunne valg enklere og usunne valg vanskeligere. Lovregulering og prispolitikk har dokumentert effekt på levevaner og bidrar samtidig til å utjevne sosiale helseforskjeller.
- Regjeringens fagmyndigheter i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er også tindrende klare i sine råd på dette området. Økt pris på alkohol, avgiftsøkning for å redusere tobakksforbruket og sunn skatteveksling, altså en kombinasjon av avgifter på usunn mat og subsidier på sunn mat, er tre av ti anbefalte tiltak Helsedirektoratet la frem i 2018 for å redusere sykdomsbyrden, og bedre folkehelsen, sier Hermansen.
Tilbakeslag for mer fysisk aktivitet i skolen
I tillegg til budsjettforliket har Legeforeningen engasjert seg i flere folkehelsepolitiske saker de siste månedene. Sammen med Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges idrettsforbund, Norsk Fysioterapeutforbund har Legeforeningen dannet en allianse som over flere år har jobbet målrettet for å sikre at alle barn i grunnskolen skal få minst én times fysisk aktivitet i skolen hver dag. Seieren kom i 2017 da Stortinget vedtok at alle elever i 1.–10. klasse skal ha én time med fysisk aktivitet om dagen. Men saken fikk et tilbakeslag i høst da regjeringen opphevet vedtaket i statsbudsjettet for 2021, til tross for store protester fra alliansen.
- Det er nedslående at regjeringspartiene opphever stortingsvedtaket som skulle sikre at alle elever på 1. til 10. trinn får minst én times fysisk aktivitet hver dag. Dermed lukkes døren for et tiltak som vi vet har positive effekter på læring, klassemiljø og barnas helse. Og ikke minst som vil bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Dette er et trist tilbakeskritt for et viktig folkehelsetiltak, uttalte Marit Hermansen da avgjørelsen var et faktum.
Reaksjoner på alkoholpolitikk
Da Høyres programkomité la fram sitt forslag til nytt partiprogram i fjor høst, var det flere toneangivende folkehelseaktører som reagerte på Høyres tydelige liberalisering av alkoholpolitikken. Verdens helseorganisasjon peker på tre sentrale virkemidler for å begrense alkoholskader: Begrenset tilgjengelighet, prisregulering og alkoholreklameforbud. Høyres programforslag rokker ved alle disse tre grunnpilarene da forslaget vil føre til billigere og mer tilgjengelig alkohol.
Legeforeningen, sammen med Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, NCD-alliansen, bestående av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke og Nasjonalforeningen for folkehelsen, har sendt et felles brev til Høyres programkomite hvor samtlige ber om at det alkoholpolitiske forslaget skrotes – av hensyn til folkehelsen.