– Vi er fornøyde med at Riksrevisjonen har grepet tak i det vi over mange år har påpekt som problematisk. Det har vært for lite oppmerksomhet på det godt kjente kunnskapsgrunnlaget for virksom e-helse-utvikling. I tillegg har det vært en utstrakt bruk av konsulentselskaper fremfor å bygge opp egen kompetanse, oppsummerer Anne-Karin Rime, visepresident i Legeforeningen.
Riksrevisjonen bruker kritikknivåene «alvorlig» og «sterkt kritikkverdig» i sin rapport om «Én innbygger – én journal» og konsulentbruken i Direktoratet for e-helse.
– For å få en positiv utvikling er Riksrevisjonen tydelig på at man må lytte til helsetjenestens behov og dele opp prosjekter for å senke risiko. Ved å løse de utfordringene legene opplever, steg for steg, vil man kunne etablere en bedre helsetjeneste for pasientene, forklarer Rime, og legger til:
– All erfaring tilsier at de gode løsningene kommer når helsepersonell og leverandører samarbeider tett om utviklingen. Vi er glade for at Riksrevisjonen fremhever nettopp dette.
Riksrevisjonen peker på at pasientens legemiddelliste allerede er tre år forsinket. For å realisere legemiddellisten mener Legeforeningen at det er viktig med flere mulige løsningsvalg som reduserer risiko, samtidig som det er sterke insentiver for EPJ-leverandørene til å lage løsninger som ivaretar helsetjenesten og legenes behov. Statlig finansiering av samtlige løsninger er et viktig virkemiddel.
– Legeforeningen deler Riksrevisjonens syn om at samhandlingsløsningene ikke har blitt prioritert i perioden. Vi håper at dette arbeidet får høy prioritet fremover, slik at vi får løst reelle mangler i helsetjenesten, påpeker Rime.
Norge har tapt opp mot 10 år i sin e-helseutvikling på grunn av mange gale valg over tid. Stortingsmelding 9 («Én innbygger – én journal») fra 2012 ga mange signaler om retningsvalg som Legeforeningen i flere år har påpekt at ikke var hensiktsmessige. Utredningen har bommet på det praktiske og politiske mulighetsrommet og burde endret kurs tidligere basert på helsetjenestens innspill.
– Vi ser frem til fortsatt tett samarbeid med statsforvaltningen om digitalisering i helsetjenesten. Vi har tro på at statlige myndigheter nå vil lytte mer til helsetjenesten og leverandørindustrien. De kliniske behovene må helt fram i førersetet. Det er en forutsetning for å skape de beste løsningene for pasientene, både for trygg og effektiv behandling og for å styrke medvirkning i egne behandlingsforløp. Det er gjennom medvirkning og små skritt at vi skaper suksesshistoriene. Helsemyndighetene må som Riksrevisjonen vektlegger, fremme – ikke hemme – de gode prosessene, avslutter Anne-Karin Rime.
Les mer på Riksrevisjonens nettsider: Undersøkelser av Én innbygger - én journal, styring og anskaffelser