– Hvem er Geir Arne Sunde?
– Jeg er en vestlending som er oppvokst i Afrika. Er relativt ukomplisert som person, og tror jeg er ganske tydelig så folk skal slippe å lure på hva jeg mener om ting og tang. Bor sammen med fire mennesker i et hundre år gammelt hus nær Brann Stadion i Bergen, hvorav tre er under daglig supervisjon. I nattjobben min er jeg anestesilege på Haukeland og luftambulanselege.
– Hvorfor ble du tillitsvalgt?
– Jeg har vært tillitsvalgt av og på i hele mitt yrkesaktive liv. Først i Yngre legers forening (Ylf) og så i Overlegeforeningen (Of). Begynte som mange andre som avdelingstillitsvalgt for Ylf og senere hovedtillitsvalgt på Arendal sykehus, og så har det gradvis ballet på seg. Siden 2015 har jeg vært foretakstillitsvalgt for Of i Helse-Bergen (som består av Haukeland universitetssykehus, Voss sykehus og Kysthospitalet Hagavik) ved siden av klinikk og vakter. Jeg har vært ansattrepresentant i styret i Helse-Bergen i samme tidsrom og fullførte i 2019 en klinisk PhD.
– Men spørsmålet gikk på «hvorfor?». Det er vel av samme grunn som mange andre tillitsvalgte som velger å gjøre en dugnad for fellesskapet i en periode av deres yrkesliv. Noen må ta disse stafettpinnene på vegne av kollegaene, slik at arbeidsgiver får en formell motpart som kan representere legene på alle nivå der det tas viktige beslutninger som angår dem, fra avdeling til foretaksnivå.
– Hva motiverer deg?
– Jeg blir motivert av dårlige ledere: De som roter til arbeidsmiljø, de som kommer på skråplanet med fristbrudd og økonomi, og de som er uryddige i personalhåndtering. Det hjelper heller ikke med ledere som er fremmed for arbeidslivets regler, tror at trakassering og hersketeknikker er gode ledelsesverktøy, og som gjemmer seg bak stadig økende «glava-lag» med mellomledere, sier Sunde engasjert før han utdyper:
– Samtidig blir jeg inspirert av ledere som ikke ser tillitsvalgte og verneombud som en trussel, men bruker dem aktivt i sin ledelse. Ledere som skjønner at fagpersoner og ledere må stå sammen for å håndtere kriser. Ledere som er synlige ute i sine organisasjoner og som ser sine medarbeidere. Ledere som skjønner at tillitsvalgte kan være en god kilde til informasjon om forhold som øker risiko i sykehus, det være seg pasientsikkerhet, arbeidsmiljø eller økonomi.
– Hvorfor sa du deg villig til å ta over som leder da Anne-Karin Rime ble valgt til president i Legeforeningen?
– At Ofs leder kunne bli president, og at nestleder som ble valgt da tok opprykk, ble åpent diskutert da landsrådet valgte nytt styre i vår. Derfor var det tidlig avklart hva som ville skje om Rime ble valgt. Jeg gleder meg til å ta fatt på lederoppgaven og jobbe sammen med det nye styret.
– Hva tror du blir den største utfordringen for deg som ny leder i Of?
– Jeg tenker at utfordringer er bra. Of representerer både ryggraden og spisskompetansen i spesialisthelsetjenesten, og våre medlemmer bekler posisjoner i yrkesforenings- og fagaksen i Legeforeningen på en god måte, sier han før han fortsetter:
– Samtidig som de fleste av medlemmene våre ikke jobber i Oslo, så jobber mange i det største foretaket vårt i Oslo, slik at vi må klare å tenke to tanker samtidig. Distrikt og by kan ha ulike behov fra en fagforening. Derfor er det også viktig at vårt landsråd, som representerer bredden i våre sykehus over hele landet, er godt sammensatt for å representere alle regionene på en god måte. Landsrådet må gi styret klare signaler på hva vi skal prioritere i inneværende periode. Den samme brede representasjon har styret, og det blir spennende å jobbe sammen med denne gjengen for å videreutvikle Ofs politikk i kommende periode.
– Hvilket råd ville du gitt en leder og en tillitsvalgt?
– All risiko i komplekse organisasjoner (som sykehus) akkumuleres hos ledere, og derfor er det viktig at gode tillitsvalgte og ledere forvalter partssamarbeidet på en slik måte at tillit får en større plass i denne relasjonen. Et godt råd kan være å etablere en månedlig uformell «kaffe-drøs» mellom leder og lege-tillitsvalgt, og dette kan gjøres på alle nivåer. Da sikrer man på en ufarlig måte at leder er oppdatert på hva som rører seg på legesiden i sin organisasjon. Min erfaring er at slike regelmessige uformelle møter også styrker det formelle partssamarbeidet.