Torsdag denne uken overleverte Proba samfunnsanalyse sin evaluering av Systemet for nye metoder i spesialisthelsetjenesten til helseminister Ingvild Kjerkol i Oslo. Legeforeningen har bidratt inn i arbeidet og holdt innlegg og deltok i paneldebatt under selve overrekkelsen på torsdag.
Evalueringen peker på at Systemet for nye metoder mangler tillit, og at beslutningsprosessen oppfattes som «lukket». Av endringer foreslås blant annet å innføre høringer og involvere brukerne mer, men uten at det skal være formell ankemulighet.
Når det kommer til individuelle unntak fra gruppebeslutningene, har evalueringen kun vurdert den såkalte Unntaksordningen som omfatter metoder som ikke er ferdigbehandlet i Nye metoder. Evalueringen mener det er behov for en grundig gjennomgang som følge av regionale forskjeller og kritikk fra pasientforeninger. En slik gjennomgang vil avdekke om ordningen praktiseres likeverdig eller ikke. Dette er en bekymring som også Legeforeningen har spilt inn i evalueringen.
For Legeforeningen er det særlig tre områder som har vært og er viktig i det videre arbeidet med Systemet for nye metoder:
- Styrket klinkerinvolvering. Klinikere må involveres tidlig og gjennom hele prosessen frem til en beslutning. På den måten sikrer vi bedre gruppebeslutninger, inkludert differensierte beslutninger som ivaretar behandlingsbehov for undergrupper av pasienter. Dette vil styrke legitimiteten i fagmiljøene – og sørge for at det er uavhengighet knyttet til de beslutningene som tas.
- Rekruttering av kliniske eksperter – også via fagmedisinske foreninger. Uavhengige kliniske eksperter som representerer nasjonale fagmiljøer vil sikre legitimitet og implementering. Geografisk tilhørighet bør være underordnet. Det bør etableres et nasjonalt kompetansenettverk som raskt kan rekruttere norske toppeksperter.
- Ivaretakelse av individualisert og persontilpasset behandling. De gruppebaserte beslutningene i Nye metoder må ikke være til hinder for at legene skal kunne ivareta individuelle behandlingsbehov. Det trengs derfor et sett med individuelle unntaksordninger, samt et klinisk rammeverk som definerer handlingsrommet for å kunne behandle pasienter med metoder som ikke har fått godkjenning gjennom Systemet for nye metoder.