2021

Statsbudsjettet 2022: – Nå må ny regjering ta ansvar

Både kommunene og legene krever nasjonale strakstiltak hvis myndighetene skal redde fastlegeordningen og sikre likeverdige helsetjenester til hele befolkningen.
Tekstplakat enkel for statsbudsjettet 2022
GREP IKKE MULIGHETEN: – Regjeringen Solberg kunne brukt sin siste mulighet til å gi helse et skikkelig løft, sier Anne-Karin Rime.

Regjeringen la tirsdag 12. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022.

– Regjeringen Solberg hadde nå sin siste sjanse til virkelig å prioritere en ordning som er kraftig underfinansiert. Det gjør de ikke. Nå må regjeringen Støre få med seg Stortinget og innfri løftene om å redde fastlegeordningen, sier president Anne-Karin Rime.

Fastlegeordningen må reddes

Rapporter og kartlegginger har gjentatte ganger slått fast store rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen – og en arbeidsbelastning som for mange er ulevelig. Over 120.000 nordmenn er nå uten fastlege, og kun 16 prosent av landets kommuner sier at de ikke har problemer med å rekruttere fastleger.

Legeforeningen hadde derfor forventet at fastlegeordningen ville få et økonomisk løft i statsbudsjettet. Regjeringen foreslår 300 millioner kroner til oppfølgingen av Handlingsplanen for allmennlegetjenesten i 2022.

– Da regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten ble lansert i mai 2020 var målet å stabilisere fastlegeordningen. Handlingsplanen inneholder gode tiltak, men er ikke fulgt opp med tilstrekkelige midler. Ett år etter lansering av handlingsplanen er krisen ytterligere forverret. Rekrutteringssvikten har bredt seg til hele landet. 300 millioner til fastlegeordningen er alt for lite i den situasjonen vi står i nå, fastslår Rime.

For at legene skal få en levelig arbeidssituasjon krever Legeforeningen at finanseringen av fastlegeordningen må styrkes for å redusere listelengden og arbeidsbelastningen. Det vil stabilisere ordningen og bidra til økt rekruttering. Det må også sikres en forsvarlig legevaktberedskap i alle norske kommuner.

– Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet å sette utfordringene i allmennlegetjenesten øverst på sin prioriteringsliste. Vår oppfordring er derfor at den nye regjeringen og Stortinget tar ansvar i de kommende budsjettforhandlingene og faktisk sikrer fastlegeordningen betydelig friske midler. Skal vi løse krisen må arbeidsbelastning reduseres gjennom å legge til rette for kortere lister. Først da kan vi få snudd fastlegekrisen, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.

Et urovekkende sykehusbudsjett

Befolkningen i Norge blir stadig eldre, og behovet for tjenester øker. Samtidig bygges nye sykehus med for få sengeplasser og rom, samt lavere kapasitet. Dette har negative konsekvenser for pasientsikkerheten, effektiviteten og arbeidsmiljøet ved sykehusene.

Sykehusene har vært hardt presset under pandemien, med store etterslep og mye slitasje på de ansatte. Statsbudsjettet for 2021 tok høyde for dette gjennom 4,8 milliarder i ekstrabevilgninger til sykehusene. Men i forslag til budsjett for 2022 videreføres ikke ekstrabevilgningene.

– Pandemien har krevd mye av helsetjenesten, og sykehusene står fortsatt overfor store utfordringer. Det er skuffende at avtroppende regjering ikke gir helsetjenesten og sykehusene et varig økonomisk løft. Et slikt løft ville rustet helsetjenesten for fremtiden, sier Rime.

Regjeringen viderefører derimot ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen). Dette innebærer at offentlig sektor pålegges et generelt effektiviseringskrav. 

– I praksis fører kravet til harde innsparinger på den enkelte arbeidsplass. For sykehusene tilsvarer dette over 200 millioner kroner. Vi mener at disse ostehøvelkuttene er helt feil medisin og at sykehusene burde vært skjermet, sier Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening.  

Regjeringen legger også opp til at sykehusene er tilbake til normal drift i 2022. Men det vil uansett være behov for god beredskap, med tanke på et stort infeksjonstrykk i kommende høst og vinter.

– Det stramme økonomiske handlingsrommet regjeringen nå foreslår samsvarer ikke med de store utfordringene sykehusene står overfor, sier Rime.

200 LIS1-stillinger på plass

Legeforeningen har lenge jobbet for en økt satsing på utdanningsstillinger for leger i spesialisering, såkalte LIS1-stillinger. Både Helsedirektoratet og Legeforeningen har anbefalt en vekst på 200 nye LIS1-stillinger. Med 62 nye LIS1-stillinger i årets statsbudsjett har regjeringen oppfylt dette kravet.

– Vi har jobbet målrettet med manglende LIS1-stillinger, og er glade for at regjeringen kommer oss i møte. Dette er en gledelig nyhet for alle nyutdannede leger som venter på å starte med sin spesialisering. Koronakrisen har også vist at det er uansvarlig av Norge å fortsette å basere seg på spesialister utdannet i andre land. Så dette er et helt nødvendig tiltak for å sikre nok kapasitet og leger med høy kompetanse, avslutter Anne-Karin Rime.