Onsdag 9. juni behandlet Rikslønnsnemnda tvisten mellom Legeforeningen og KS om særavtalen. Fredag 11. juni ble kjennelsen kunngjort.
Særavtalen videreføres uten noen av de endringene Legeforeningen mener er tvingende nødvendig. Dette vil ikke redusere den store arbeidsbelastningen på legevakt eller styrke den samfunnsmedisinske beredskapen.
– Kjennelsen er alvorlig. Vi har vært tydelige på at arbeidstidsordningen ikke er forsvarlig. Men her prioriterer man kommunenes budsjetter over de ansattes behov for vern. Denne vurderingen må KS og staten stå til ansvar for. Vi kan ikke forsvare dette overfor våre medlemmer, sier president Marit Hermansen.
Selv om Rikslønnsnemnda kan vedta større endringer, viser praksis at nemnda vanligvis legger seg på en konservativ linje og viderefører avtaler uten endringer.
– I vår sak får det dramatiske konsekvenser fordi vi ikke har mulighet til å begrense omfattende unntak fra lovens arbeidstidsbestemmelser.
Viderefører store unntak fra arbeidsmiljøloven
Et viktig spørsmål under nemndas behandling er spørsmålet om de betydelige unntakene fra arbeidsmiljøloven er uforsvarlige, og dermed ikke kan videreføres uten Legeforeningens samtykke.
– Kjennelsen vil få store konsekvenser for fagforeningene og hele det norske arbeidslivet. Så vide unntak fra lovverket må bygge på enighet mellom partene. Videreføres de ved tvang vil fagforeninger vegre seg mot å tariffavtale unntak. Det vil være et grunnleggende tap for norsk arbeidsliv, der partene har god tradisjon for å finne frem til avtalebaserte, fleksible og godt tilpassede løsninger når det er behov for det, forklarer Hermansen.
KS avviser alle løsningsforslag
Under nemndsbehandlingen la KS vekt på at konflikten mellom partene må løses gjennom forhandlinger. Legeforeningen ønsker også å finne en forhandlingsløsning, men erfaringen så langt har vært at det har vært utfordrende å få til reell dialog om konkrete tiltak.
– De siste årene med forhandlinger viser at dette ikke fungerer. KS har i årevis lovet handling og utvikling, men avviser samtidig alle løsningsforslag som ville hatt effekt. Resultatet er en arbeidsbelastning som mange steder er ute av kontroll og fullstendig uholdbar, påpeker Hermansen.
Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen, mener det er på høy tid å komme videre.
– Vi kan ikke fortsette med forhandlinger, brudd, lønnsnemnd, og så tilbake til forhandlinger for å gjenta det samme. Det er avgjørende at vi nå kommer oss ut av denne runddansen, både for våre medlemmer og for helsetjenesten lokalt. Uten øvre rammer for arbeidstid på legevakt, vil ikke kommunene klare å rekruttere de legene vi trenger til fastlegeordningen, utdyper Klev.
– Ekstremt arbeidspress
Legeforeningen krevde også endringer for kommuneoverlegene i særavtalen.
– Kommunene har ikke tatt det systemansvaret som lovgivningen stiller, men overlatt til kommuneoverlegene selv å håndtere den samfunnsmedisinske beredskapen, opplyser Klev.
Han peker på at det også mangler planer for samfunnsmedisinsk beredskap i langvarige krisesituasjoner. Klev mener erfaringen fra pandemien har vist at beredskapen var for dårlig i mange kommuner.
– Når det så oppsto en krisesituasjon i alle deler av helsetjenesten samtidig, førte det til et ekstremt arbeidspress for mange.
Fortsetter kampen
– Vi vil nå lese kjennelsen grundig og vurdere hvordan vi på best mulig måte skal jobbe videre for å få på plass et helt nødvendig vern for legene i kommunehelsetjenesten. For vår oppgave er å ivareta medlemmene og sikre dem en levelig arbeidshverdag. Kampen er ikke over, avslutter Marit Hermansen.