TILLEGGSBUDSJETTET: – Må satse mer på helse

Legeforeningen savner en tydeligere helseprofil i regjeringens tilleggsbudsjett som ble lagt frem i dag. – Vi står fortsatt i en krevende pandemi, og det er spesielt at helsesektoren ikke får en enda større andel, sier president Anne-Karin Rime.
Anne-Karin Rime og Nils Kristian Klev
MÅ SATSE MER PÅ HELSE: Støre-regjeringen burde gitt helsesektoren en større andel, spesielt i lys av den pågående pandemien. Foto: Gisle Bruknapp/Legeforeningen

Regjeringen øker tilskuddet til sykehusene og spesialisthelsetjenesten med totalt 700 millioner kroner. Deres uttalte mål er å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Behov for flere psykiatere og økt kapasitet

– Det er prekær mangel på psykiatere, noe vårt Legebarometer slo fast senest i våres. Dette er etterlengtede midler som bør gå til kompetanseheving, etterutdanning og rekrutterende tiltak. Vi forventer at sykehusene brukes midlene på dette, sier Rime.

Den siste tiden har medlemmer, tillitsvalgte og sykehusledere ropt varsko om situasjonen på sykehusene. Håndteringen av korona-pasienter, utbrudd av RS-virus og gryende influensasesong gjør at kapasiteten mange steder er under hardt press.

– Det er derfor skuffende at den nye regjeringen ikke tar reelle grep for å styrke intensivkapasiteten. Sykehusene er hardt presset, selv i en normalsituasjon. Sykehusene er helt avhengig av et større økonomisk handlingsrom for å ta igjen det store etterslepet og få beredskapen opp på et nivå som gjør at de kan takle fremtidige kriser, sier Rime.

Vil ikke løse utfordringene i fastlegeordningen og legevakt

Regjeringen bevilger 100 millioner mer til fastlegeordningen, sammenliknet med Solberg-regjeringens budsjettforslag. Tilleggsbevilgningen fordeles på nasjonal ALIS-ordning og på legevakt.

– Dette vil på ingen måte løse krisen i fastlegeordningen. Arbeidsbelastningen for fastlegene må ned, og det haster med kraftfulle tiltak nasjonalt. Samlet sett vil dette budsjettforslaget utgjøre en økning av basistilskuddet på 11 kr i 2022. Det vil i gjennomsnitt bety at en lege kan redusere sin liste med 5 pasienter og sin ukentlige arbeidstid med 10 minutter. Det sier seg selv at dette er altfor lite, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.

En hardt presset fastlegeordning henger tett sammen med rammene for legevakt.

– Arbeidsbelastningen i legevakt må ned, særlig for fastleger i små kommuner. Det er et akutt behov for flere leger som kan delta i legevaktsarbeidet, understreker Klev.

Kommunene får en større økning i sine frie inntekter. Den rødgrønne regjeringen øker midlene i sitt budsjettforslag med 2,5 milliarder, noe som gjør at kommunene til sammen får en økning på 4,5 milliarder. Legeforeningen forventer at kommunene bruker av disse midlene til å sikre sine innbyggere retten til en fastlege og et forsvarlig legevaktstjeneste.

– Med den nye tilskuddsordningen for legevakt erkjenner regjeringen bemanningsutfordringene. Vi forventer at kommunene, og særlig de med akutte behov for å rekruttere leger, bruker pengene på flere legestillinger til legevakt, sier Klev.