Hva slags samfunn vil vi ha? Tåler vi risikoen ved at de sykeste pasientene får ta egne valg? Bør mennesker få gå med ubehandlet psykose? Hvordan skal vi balansere samfunnets behov for sikkerhet kontra individets frihet? Det var noen av spørsmålene som ble stilt da Legeforeningen inviterte til debatt om behandlingen av de sykeste psyke blant oss. Et tema som er mer aktuelt enn noen gang.
Arrangementet var delt i to deler. Første del ble viet til fag- og pasientperspektiver fra Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, Jill Aril, landsleder i Mental Helse, Øyvind Holst, jurist ved Nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, og Håkon Skard, president i Psykologforeningen.
Innlederne ga tilhørerne innsikt i de komplekse og utfordrende problemstillingene som er knyttet til tematikken før ordstyrer Anne Grosvold introduserte deltagerne i del to av arrangementet.
– Det hender at mennesker begår drap i psykose, men vi vet at rusmidler ofte er medvirkende når det skjer. Kombinasjonen av psykisk sykdom og rus er en farlig cocktail. Gir vi god behandling for psykisk sykdom, minskes risikoen for rusbruk. Samtidig er det ofte en rekke andre årsaker og tilfeldigheter bak det som skjer og hvem det rammer. Vi må være klar over dette for å unngå stigmatisering av psykisk sykdom. Stigmatisering øker bare sykdomsbyrden ytterligere, forklarte Lars Lien.
I den politiske samtalen deltok helseminister Ingvild Kjerkol, Tone W. Trøen, leder i leder i Stortingets helse- og omsorgskomité, og president Anne-Karin Rime.
Antallet døgnplasser i psykisk helsevern i Norge har blitt kontinuerlig bygget ned. Siden 1991 har antallet gått fra 7700 til 3284 plasser i 2020.
President Anne-Karin Rime var tydelig i sitt budskap til både politikere og tilhørere.
– Presset på døgnplassene i psykiatrien er stort. Antallet innleggelser øker fortsatt, mens liggetiden går ned. I tillegg fører veksten i antallet som dømmes til behandling, til at sengeplasser beregnet mennesker med langvarige behandlingsbehov er under ytterligere press. Dette øker risikoen for hyppige overføringer mellom avdelinger og mange korte innleggelser. For å gi bedre behandling til de psykiske syke haster det med å øke antall døgnplasser og utdanne og rekruttere flere psykiatere.
Når psykisk lidelser fører til vold, drap eller andre former for fysiske og psykiske påkjenninger, går sykdom og behandling fra å være en privatsak til å være en sak med høy grad av allmenn interesse.
Slike hendelser får store oppslag i media, men dekningen bærer ofte preg av at det fremdeles er manglende kunnskap om psykiske sykdommer, organisering av tjenester og hjemmelsgrunnlag for inngripen i lovverket. Problemet er komplekst og handler også om å ha et godt behandlingstilbud, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
– God behandling handler ikke bare om helsehjelp. Mange av de sykeste psyke trenger hjelp til å leve et fullverdig liv med bolig, arbeid, aktivitet og sosial kontakt. De kommunale botilbudene for de sykeste er på mange steder ikke gode nok. Derfor er det behov for et stort politisk løft for å få flere boliger med høyt nok omsorgsnivå, understreket Rime.
Se opptak av hele arrangementet på Legeforeningens Facebookside.