– Dette er en veldig spennende jobb å ha. Det å være bindeleddet mellom den politiske aktiviteten i foreningen og det sekretariatet skal yte, sier Siri Skumlien. Rollen som generalsekretær er noe mer tilbaketrukket enn den hun kjenner fra å være sykehusdirektør for LHL-sykehuset på Gardermoen.
– Som leder er det viktig for meg å være en god tilrettelegger. Jeg synes det er spennende når andre får brukt sin faglighet, og da synes jeg de fortjener å synes. Så jeg savner ikke å være i «front» på den måten, forklarer hun.
– Jeg motiveres av de små stegene man tar mot de viktige målene. Å samle folk til å gå samme vei.
Et år med gode møter
Det første året som generalsekretær har naturligvis blitt formet mye av pandemi og utfordringer knyttet til det. Men aller mest av gode møter.
– Det siste året har vært preget av veldig mange gode møter med gode folk som har et smittende engasjement for å få til et godt helsevesen. Folk som klarer å holde engasjementet oppe selv om ikke alt går som man ønsker hele tiden. Det er imponerende å klare det.
Skumlien betegner seg selv om en meget nysgjerrig person. Kanskje i overkant nysgjerrig, mener hun selv. Men det er denne nysgjerrigheten som gjorde at hun ble lege i utgangspunktet, gjennomførte to spesialiseringsløp, tok en doktorgrad i lungerehabilitering og nå ville prøve seg om administrativ toppsjef for sekretariatet som nå betjener 39 000 leger og medisinstudenter. Hun er alltid klar for nye oppgaver og finne ut om det er mulig å få gjort noe med ting. Og når en er så nysgjerrig og engasjert som Skumlien er, så stiller man spørsmål. Mange spørsmål.
– Jeg spør aldri for å sette folk fast og sette de i forlegenhet om de ikke vet svaret, men fordi jeg oppriktig tror de vet svaret på det jeg lurer på, forteller hun.
En evig relevant forening?
Et av spørsmålene Skumlien stiller seg, er hvordan skal Legeforeningen klare å fortsette å være en forening for alle leger, hele livet. Fra leger som har hatt lange, imponerende fagkarrierer som medisinere - til pur unge medisinstudenter på vei inn i det hele.
– Hvis jeg setter meg ned og prater med to medlemmer, først med en fra av Eldre legers forening, så en medisinstudent, så er det relativt åpenbart at disse er i ferd med å leve to veldig ulike liv. Det en lege trengte før, og det en lege kommer til å trenge fremover, kan ikke være det samme, beretter Skumlien.
– Vi er en medlemsorganisasjon. Hvis ikke medlemmene opplever at vi jobber for deres sak, eller møter dem som enkeltmedlem på en ordentlig måte, så gjør vi ikke vårt beste som en medlemsorganisasjon.
– Hva skal til for at en som blir lege nå, melder seg inn i Legeforeningen? At en enkelt lege i dag skal føle det like selvfølgelig å melde seg inn som det jeg en gang syntes. Det å prøve å forstå det, det har vi som forening et ansvar for. Vi kan ikke vente til medlemmene opplever at vi ikke lenger er relevante for dem.
Foreningen på sitt beste
Kanskje er deler av «hvorfor-svaret» å finne i det Skumlien betegner som det siste årets store høydepunkt: landsstyremøtet i Stavanger – det første fysiske landsstyremøtet på tre år.
– Landsstyremøtet oppsummerte veldig mye av det beste med Legeforeningen. Det var viktige saker, gode diskusjoner, faglig felleskap og en unik stemning, forteller hun. Skumlien tror mange under pandemien fikk øyene opp ikke bare for hvilken betydning helsetjenesten har, men også hvor viktige de som jobber i den og for at helsetjenestene skal bli gode, er.
– Den stoltheten av å ha klart så mye, sammen på en god måte. Det var et skikkelig løft.
Men Skumlien er tydelig på at man ikke kan ikke ta suksessen for gitt. Det er helt nødvendig å ha engasjerte, gode folk med på laget for at Legeforeningen fortsatt skal bli lyttet til som en ekspert på helsefeltet.
Neste år er det valgår i foreningen, og man har mulighet til å være med på å utvikle foreningen i ønsket retning – både politisk og faglig. Skumlien ser frem til å legge til rette for neste landsstyremøte, og håper mange vil engasjere seg i det som faktisk er arbeidet med å gjøre Legeforeningen relevant for morgendagens leger.
– Jeg ser frem til å møte engasjerte ildsjeler som kan fortelle oss mer om hva vi må gjøre bedre fremover, avslutter hun.