Regjeringen har varslet et historisk stramt statsbudsjett for 2023. Helsetjenesten er allerede hardt presset, og utfordringene vil bli større i tiden fremover. Legeforeningen forventer derfor at regjeringen tar ansvar når statsbudsjettet legges frem torsdag 6. oktober kl 10.00.
– I krevende tider, hvor det er budsjettkutt som råder, er det desto mer avgjørende at politikerne prioriterer det aller viktigste: Samfunnskritiske tjenester og beredskap som befolkningens helse, påpeker Rime.
Pasientkrise og blodrøde tall
Hun peker på den eskalerende pasientkrisen i fastlegeordningen, over 235 000 innbyggere mangler nå fastlege, og blodrøde tall i sykehusene hvor pasienter og ansatte må betale regningen.
– Regjeringen gikk til valg på å redde fastlegeordningen og styrke sykehusene. Nå må de innfri. Primær- og spesialisthelsetjenesten er gjensidig avhengig av hverandre og må ses i sammenheng. Uten en velfungerende fastlegeordning, øker presset på sykehusene. Uten tilstrekkelig kapasitet i sykehusene, øker presset på fastlegeordningen, forklarer legepresidenten.
– Uante konsekvenser
Legeforeningen frykter konsekvensene hvis helse taper budsjettkampen og en reell satsing uteblir.
– Dersom regjeringen leverer et kuttbudsjett på helse, kan det sende tjenesten ut i en dyp kapasitetskrise, med uante konsekvenser for pasientbehandling og pasientsikkerhet. Å kutte i den offentlige helsetjenesten vil også være en rød løper for enda mer todeling og sosial ulikhet, avslutter Anne-Karin Rime.
Følg Legeforeningen på statsbudsjettdagen, for reaksjoner på budsjettet og intervjuer fra vandrehallen på Stortinget.