En ettermiddag i slutten av 2020 dumpet det ned en e-post i innboksen til kommunikasjonsavdelingen i Legeforeningen. E-posten kom fra allmennlege Øyvind Stople Sivertsen. Han hadde en idé:
«Jeg har vært vikar på fire forskjellige legesentre siden 2016, men vært mer eller mindre aktivt på jakt etter egen hjemmel det siste året. Ja, for det er vanskelig i Oslo. Bergen: 30 ledige hjemler. Oslo: 30 søkere til hver hjemmel,» skrev han. Og fortsatte:
«I september fikk jeg det endelig. Bydel Sagene, 0-hjemmel. Sammen med en kamerat, som også ble tildelt 0-hjemmel. Vi skal bygge et legesenter fra bunnen. Bit for bit. Det skal selvfølgelig bli optimalt, rigget for fremtidens organisering av fastlegeordningen. Fine lokaler, motiverte medarbeidere, fornøyde pasienter, god kontakt med bydelsadministrasjonen, kanskje på sikt et primærhelseteam? Prosessen vi er inne i er fryktelig interessant. Vi kan mye fra før, men gjør oss mange erfaringer hver dag i møte med byråkrati, håndverkere, arkitekter og Arbeidstilsynet. Poenget er, de erfaringene vi gjør oss bør deles.»
To 0-hjemler og et byggeprosjekt
Som sagt, så gjort. Resultatet er «Hjelp, vi bygger fastlegekontor», en tv-serie som i disse dager kan ses på Legeforeningens Facebook-side. Her følger seerne Øyvind Stople Sivertsen og kameraten og kollegaen Gudmund Myhren fra de står i et tomt og fullstendig nedstrippet lokale, til de i januar 2022 er i jobb som fastleger på legesenteret som har navnet Bjølsen legesenter.
– Tanken på å bygge og starte et legekontor sammen har ligget hos oss lenge. Høsten 2020 åpnet det seg en spennende mulighet med to 0-hjemler pluss oppbyggingen av et legesenter – som en pakke, forteller Gudmund.
Han og Øyvind har kjent hverandre lenge. Øyvind forteller at tanken på å bli fastlege var det som til slutt «ble redningen» på medisinstudiet for ham.
– Jeg så at det fantes et liv der jeg kunne jobbe med mennesker, og samtidig ha en timeplan som jeg i stor grad bestemte selv. At det fantes en måte å jobbe som lege der jeg kunne sette rammene, men selvfølgelig med mye arbeid, oppfølging og plikter. Siden da har jeg alltid hatt tanken om å starte noe eget i bakhodet, og sammen med en god venn og kollega som deler mye av de samme verdiene som meg, ble det mulig å realisere. Selve modningsprosessen tok lengst tid, mens byggingen av legesenteret er det som har tatt kortest tid, forteller han.
Økonomisk risiko
Begge de unge legene er godt kjent med krisen i fastlegeordningen, men har ikke mistet troen på å satse av den grunn.
– Jeg tør å satse på det som finnes per nå, men det må skje noe i fastlegeordningen. Vi er forberedt på at vi kanskje må jobbe annerledes i fremtiden enn det vi gjør i dag, men det er ingen tvil om at rammebetingelsene må bedres hvis vi skal greie å holde på med dette i 20 til 30 år til, sier Gudmund.
Heller ikke byggeprosjektet de to har begitt seg ut på, er uten risiko. Mesteparten av investeringene er i form av et lån fra banken, resten har de lånt inn selv. Gudmund Myhren er imidlertid klar på at man må se på investeringene i et langtidsperspektiv.
– Det går ikke an å bygge et legesenter med et kortsiktig perspektiv. Ett eksempel er arkitektutgiftene. Der og da koster det kanskje 150 000 kroner, men si at du skal drive legesenteret i 10 år, da blir kostnaden 15 000 i året. Det blir drøye 1000 kroner i måneden, og delt på fire-fem leger, blir det 200 kroner per person i måneden, sier han.
Gode avtaler
Gudmund, som har drevet regnskapsbyrå, har også vært tydelig på at det er selskapet som gjør investeringer i legesenteret, ikke dem selv. Å skille mellom person og bedrift er viktig.
– Det er bedriften vi har skapt som bygger legesenter. Vi honoreres på de timene vi legger ned, og det er legesenteret som betaler oss for det. Så fører vi timer for alt arbeid vi gjør. Dermed blir det å bygge legesenteret en jobb, forteller Øyvind.
Både han og Gudmund har jobbet som leger ved siden byggingen. De forteller at gode avtaler dem imellom har vært alfa og omega.
– Det er smart å være i forkant av konflikter. Så allerede høsten 2020 lagde vi det vi kalte Kjøvangen-erklæringen. Det var et høytidelig dokument, skrevet på en serviett på hytta mi. Her satte vi rammene for samarbeidet og lagde vedtekter, sier Øyvind.
Vedtektene, som nå heldigvis er renskrevet, er selskapets profil over hva som er aller viktigst.
– I tillegg har vi en sosial profil i vedtektene, hvem vi ønsker å være et legesenter for. Vi skal legge til rette for de pasientene som er sosialt og helsemessig utsatte. Det gjelder mange på Bjølsen, påpeker Gudmund.
Øyvind følger opp:
– De som skal jobbe sammen med oss i legesenteret må stå inne for de samme verdiene. Vi er også opptatt av at vi skal være et legekontor som gir yngre leger mulighet til å teste allmennpraksis. Vi har åpen dør til hverandre og fagutvikling skal stå høyt på agendaen.
Flere faser
Da de to legene etter halvannet år med forberedelser kunne åpne dørene til Bjølsen legesenter, hadde de allerede med seg en fastlege til på laget, Svein Karlseng. De tre jobbet sammen noen måneder på et legesenter på Sagene før de flyttet opp til Bjølsen. Med seg tok de helsesekretær Berit Halvorsen. Ytterligere én lege er snart på plass, men flere av kontorene på Bjølsen legesenter står fortsatt tomme.
– Vi må ha litt is i magen. Det viktigste er å finne de riktige folkene, ikke bare fylle opp for å fylle opp, sier Gudmund.
Et byggeprosjekt består av mange faser. Øyvind forteller at den mest frustrerende fasen i prosjektet var å aldri komme i gang med riving.
– Vi tok jo over et gammelt butikklokale som skulle rives, og det tok bokstavelig talt vinter og vår før vi fikk lov til å begynne. Det var forferdelig kjedelig. En annen tøff fase var da vi fikk tilbud fra entreprenørene. Da så vi at vi kunne velge mellom dyrt, kjempedyrt og enda dyrere.
Han legger til:
– Den mest euforiske fasen var da vi fikk tegningene fra interiørarkitekten for første gang, og faktisk så hva dette kunne bli.
Viktig med gode fagfolk
Øyvind og Gudmund har også overlatt mang en avgjørelse til fagfolk med kompetanse på ulike områder.
– Ikke en eneste gang har vi brukt en fagperson i prosjektet der jeg har tenkt at «dette var bortkastet». En arkitekt kan trylle. En advokat kan gjøre fantastiske ting med en avtale, og en regnskapsfører holder orden i sakene, sier Gudmund.
Foreløpig har begge forholdsvis korte pasientlister. Det er det livet tillater akkurat nå.
– Det er jo ikke bærekraftig med dagens rammebetingelser å ha 600 pasienter på lista og ha bygget et legesenter til mange millioner. Men på sikt er målet å komme ut i pluss. Da må også betingelsene for fastlegeordningen bli bedre. Det aller viktigste for meg er å føle at jeg gjør en god jobb for pasientene mine, at jeg ikke drukner i arbeid, og at jeg kan dyrke både faglige og utenomfaglige interesser. Det tillater nemlig allmennmedisin og fastlegelivet, avslutter Øyvind Stople Sivertsen.
Øyvind og Gudmunds reise fra et tomt butikklokale til et splitter nytt fastlegekontor, ser du på Legeforeningens Facebook-side. Hør også podkasten "Legeprat", der de to i samtale med leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, forteller grundigere om prosessen.