Arbeid med prioritering har pågått lenge i spesialisthelsetjenesten, men fram til nå har dette ikke vært tilfelle i kommunehelsetjenesten. 1. februar var det imidlertid høring i helse- og omsorgskomiteen i Stortinget, om tidenes første Stortingsmelding om prioritering i kommunehelsetjenesten.
President i Legeforeningen Anne-Karin Rime og leder av foreningens fagstyre, Ståle Onsgård Sagabråten, deltok på høringen. Spesialisthelsetjenesten innretter sitt tjenestetilbud i tråd med prioriteringskriteriene om nytte, ressurs og alvorlighet. De samme kriteriene foreslås nå innført i kommunehelsetjenesten. Legeforeningen støtter dette, og mener det er viktig med felles prioriteringskriterier for hele helsetjenesten.
- I spesialisthelsetjenesten har vi lang tradisjon for å jobbe systematisk med prioriteringer, og vi er veldig positive til at det nå kommer et eget arbeid knyttet til prioriteringer i kommunehelsetjenesten. Vi er opptatt av å se helsetjenesten under ett, og støtter derfor innføring av felles prinsipper for prioriteringer i sykehus og kommunene, innledet Rime.
Utfordrende i kommunene
Et viktig poeng for Legeforeningen under høringen, var å understreke at det kan være utfordrende for kommunene å etterleve prioriteringskriteriene på samme måte som i sykehusene. I motsetning til spesialisthelsetjenesten, må kommunene prioritere på tvers av ulike sektorer. Legeforeningen er bekymret for at økonomiske hensyn i kommunen vil kunne overstyre medisinskfaglige vurderinger.
- Det er særtrekk ved kommuner som gjør at det kan være utfordrende å ta gode prioriteringsbeslutninger i den kommunale helsetjenesten enn det er i spesialisthelsetjenesten, var den klare beskjeden fra Rime til helse- og omsorgskomiteen.
Fagmiljøene må involveres
Stortingsmeldingen er etter Legeforeningens syn mangelfull når det kommer til beskrivelser av klinikerinvolvering, og hvordan medisinske fagmiljøer skal inkluderes i prioriteringsarbeidet i kommunene.
- Klinikerinvolvering må inn tidlig. Det er viktig for alle prioriteringsprosesser at vi kommer tidlig inn, og at gode systemer utvikles i fellesskap med de som jobber tett på pasientene, sa Onsgård Sagabråten.
Han trakk særlig fram fastlegenes sentrale rolle i kommunehelsetjenesten.
- Fastlegene må involveres i dette arbeidet. Det er de som er tettest på pasientene i det daglige og følger dem over tid. Fastlegeordningen er kanskje det viktigste kvalitetssystemet vi har for å sikre at pasientene skal få sine rettigheter oppfylt etter de prioriteringskriteriene som er bestemt, avsluttet Onsgård Sagabråten.