I norsk arbeidsliv har det vært oppslutning om å følge frontfagsmodellen. Det innebærer at konkurranseutsatt sektor forhandler før de øvrige sektorene, og at rammen for dette oppgjøret skal fungere som en norm for øvrige oppgjør over tid.
Krav om reallønnsvekst
Partene i frontfaget kom i mål med forhandlingene 1. april, med en anslått ramme for årets oppgjør på 3,7 prosent.
Arbeidstakersiden har vært samstemte i et krav om reallønnsvekst i årets oppgjør, noe som innebærer at resultatet fra lønnsoppgjøret må være høyere enn prisveksten for 2022. De siste prognosene for prisvekst i mars 2022 fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) er på 3,3 prosent. Gitt denne prisveksten vil frontfaget innebære en reallønnsvekst på 0,4 prosent.
Forutsetningene for prisvektprognosene er imidlertid høyst usikre. I utgangspunktet påvirkes de av høye energipriser, høyere matvarepriser og økt rente. Hvilke konsekvenser krigen i Ukraina vil ha på norsk økonomi er også svært usikkert.
Akademikerne helse og Legeforeningen er opptatt av at frontfagsrammen ikke skal være et «gulv eller tak» for det enkelte år. For å sikre at offentlig sektor beholder og rekrutterer nødvendig kompetanse, må gapet mellom lønnsnivået i offentlig og privat sektor reduseres.
Større handlingsrom for offentlig sektor?
Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at privat sektor i 2021 har hatt en lønnsutvikling som overstiger fjorårets frontfagsramme, mens offentlig sektor har holdt seg til rammen. Det samme var situasjonen i 2020.
Videre viser tall fra Teknisk beregningsutvalg at fjorårets oppgjør i offentlig sektor på om lag 2,8 prosent, medførte en reallønnsnedgang for de offentlig ansatte. Dette fordi prisveksten i fjor, ifølge Teknisk beregningsutvalg, endte på 3,5 prosent.
Begge disse faktorene taler for et større handlingsrom i årets forhandlinger i offentlig sektor enn frontfagets ramme.