Det sa Ivar Halvorsen, Legeforeningens representant i Nasjonalt e-helsestyre og medlem av IT-utvalget, til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tirsdag 28. mars.
Bakgrunnen for høringen var Riksrevisjonens undersøkelser av Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med Én innbygger – én journal, og anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse.
I tillegg til Halvorsen stilte Jan Emil Kristoffersen, seksjonssjef i medisinsk fagavdeling i Legeforeningen, i høringen.
Bedre samarbeidsklima
Legeforeningen har gjennom mange år vært sterkt engasjert i utviklingen av elektroniske pasientjournaler og nasjonale felles komponenter for samhandling og legemiddelhåndtering.
– Vi er glad for at Riksrevisjonen har gått grundig inn i de anskaffelser av konsulenttjenester som ble gjort i forbindelse med konseptvalgutredningene og forprosjektet til Akson. Funnene bekreftet våre bekymringer knyttet til konsulentbruken. Samtidig vil vi understreke at under ny ledelse, har Direktoratet for e-helse endret sine involveringsprosesser og etablert et godt samarbeidsklima der det er rom og muligheter for riktige veivalg, påpeker Halvorsen.
Riksrevisjonens undersøkelser viste store svakheter både når det kom til utredning, overordnet styring, planlegging og oppfølging av stortingsmeldingen. I tillegg kom det frem at samhandlingskomponenter som er forutsetninger for å nå målene i Én innbygger – én journal ikke har hatt god nok fremdrift.
For liten respekt for tjenestenes behov
Undersøkelsene konkluderte med at Helse- og omsorgsdepartementet heller ikke har ivaretatt sitt ansvar for oppfølging, kvalitetssikring og rapportering på en god måte, noe som forsinket arbeidet.
– For liten respekt for tjenestenes behov har vært en bremsekloss gjennom hele perioden. Dette er beklagelig, understreker Halvorsen.
Manglende involvering
Legeforeningen mener Helse- og omsorgsdepartementet allerede i 2015 burde takket nei til å være med videre i et prosjekt med en felles journal som målsetting.
– Direktoratet for e-helse fikk istedenfor anledning til å foreslå en felles nasjonal journal bare for kommunale helse- og omsorgsløsninger som en vei videre. Dette til tross for at man i utredningen hadde slått fast at et slikt konseptvalg ville «resultere i negativ netto nåverdi i alle grader av måloppnåelse».
Direktoratet for e-helse har i en årrekke unnlatt å gjennomføre reelle offentlige høringsprosesser, selv ved sentrale og kostbare veivalg. Mangelen på høringer og reell involvering av sektoren er noe av grunnen til at vi sitter her i dag.