Forslaget ble sendt inn av Norsk samfunnsmedisinsk forening (NORSAM).
Den norske helsetjenesten anslås å stå for 4,3 prosent av Norges klimagassutslipp. Utfordringen angår hele sektorens verdikjede. Utslippsintensiteten fra farmasøytisk industri er betydelig høyere enn bilindustriens. Innenfor helsetjenesten er kirurgisk aktivitet en vesentlig bidragsyter, gjennom bruk av mye engangsmateriell og utslipp av narkosegasser som også er klimagasser. Norske myndigheter har etter FNs klimatoppmøte i 2021 forpliktet seg til et mål om klimanøytral drift i helsevesenet innen 2045, samt en bærekraftig lavutslipp helsesektor innen 2050.
Covid-19 har dessuten vist at klimakrisen, naturødeleggelser og sosial ulikhet henger sammen, og har også bekreftet det vi har visst lenge: Utbredelsen av eksisterende og nye infeksjonssykdommer hos mennesker er forbundet med ødeleggelser av natur og miljø, avskoging og forandring i bruk av landområder og sykdom hos dyr.
Legeforeningen har mange medlemmer med et brennende engasjement for å gjøre helsetjenesten mer klimavennlig. Legeforeningens landsstyre vedtok i 2019 en resolusjon hvor Legeforeningen ville arbeide for gjennomslag for klimatiltak ved å blant annet fremme klimasaken overfor den enkelte lege, helsetjenesten, samarbeidspartnere, forvaltning, og være en pådriver for økt kunnskap om helseskader som følge av klimaendringer. World Medical Association (WMA), hvor Legeforeningen er medlem, vedtok samme år en resolusjon der den oppfordrer sine medlemsorganisasjoner til å erkjenne helsesektorens klimaavtrykk, og til å arbeide for å redusere avfall og hindre forurensing for å sikre et bærekraftig helsevesen. Saken kan likevel oppleves som stor og krevende for en enkeltlege eller et fagmiljø. Klinikerne savner en ramme for sitt klimaengasjement.
Innledere og klimasamtale
Klimabolken under faglandsrådet er lagt opp med tre innledere og en samtale i etterkant. Bolken modereres av Anne Kveim Lie, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO) og samfunnsmedisiner.
Innledere:
- Erlend Tuseth Aasheim, spesialist i samfunnsmedisin og avdelingsdirektør for global helse og dokumentasjon i Helsedirektoratet, vil snakke om det overordnede myndighetsperspektivet, samt et internasjonalt perspektiv.
- Lasse Pihlstrøm, nevrolog og forsker ved Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus (OUS). Lasse vil snakke om hvordan hans spesialitet påvirkes av klimaendringer.
- Knut Mork Skagen, lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri ved St. Olavs hospital og styreleder i Legenes klimaaksjon. Knut vil snakke om hvordan hans spesialitet påvirkes av klimaendringer.
Etter innledningene vil innlederne møte tre studentrepresentanter til en klimasamtale, hvor konsekvenser av klimaendringer fra ulike perspektiver vil drøftes. Klima og helse sin plass i utdanning av leger vil også få plass i samtalen.