Tirsdag 11. januar holdt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sin første sykehustale. Talen ble holdt på Universitetssykehuset i Nord-Norge hvor helseministeren presenterte sine mål og forventninger til sykehusene for 2022.
Kapasiteten på norske sykehus, og spesielt intensivavdelingene, har skapt store utfordringer gjennom hele pandemien. Kjerkol lanserte i talen en tiltakspakke på 1,5 milliarder kroner, for å sikre sykehusene økonomiske rammer til å håndtere den kritiske situasjonen i det kommende halvåret.
– Vi vil gjøre vårt for at dere i sykehusene skal greie å stå gjennom vinteren med pandemien. Med denne tiltakspakken forventer vi at sykehusene styrker kapasiteten i sykehusene på avdelinger med økt belastning. Her er behovet størst i intensivavdelinger og i psykisk helsevern, sa hun.
De friske midlene skal dekke høyere kostnader som følge av økt beredskapsnivå og smitteverntiltak, i tillegg til økte kostnader til overtid og innleie på grunn av fravær og karantene blant de ansatte.
– Alvorlig og uholdbar situasjon
President Anne-Karin Rime ønsker tiltakspakken velkommen, men understreker at den alvorlige situasjonen i sykehusene har vært uholdbar over tid. Når den nye normalen er pågående smitte, må sykehusene rustes til å håndtere dette på en måte som ikke rammer alle andre helsetilbud.
– I den siste tiden har vi igjen havnet i en situasjon der sykehusene må ta ned planlagt aktivitet for å behandle akutt syke. Kostnaden av dette for den enkelte og samfunnet er betydelig. En antatt stabil sykdom risikerer å bli forverret i påvente av behandling. For noen blir utfallet fatalt. Samfunnet taper på en «normalsituasjon» der vi ikke kan tilby pasientene den helsehjelpen de trenger.
– Tilleggsbevilgninger til sykehusene er helt nødvendig for at helsetjenesten skal takle situasjonen vi nå står i. Intensivkapasiteten i sykehussektoren må økes, og sykehusene må rustes til å takle kriser. Sykehusene er både underfinansiert og underdimensjonert. 1,5 milliarder mer til sykehusene må markere et taktskifte i bevilgningene til helse. Alle er enige om at kapasiteten i helsetjenesten er altfor lav, selv i en normalsituasjon, sier Rime.
Viderefører ikke «den gylne regel»
Helseministeren trakk frem at regjeringen har høye ambisjoner for behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og rus. Regjeringen vil ikke videreføre «den gylne regel», men er i gang med å utarbeide en opptrappingsplan for psykisk helse og en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.
Legeforeningen vil følge dette arbeidet tett og jobbe for å sikre at disse pasientene får et bedre tjenestetilbud. Likevel gir mangelen på psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere stor grunn til bekymring.
– Psykisk sykdom er en av de store helseutfordringene i Norge. Det er i dag stor mangel på psykiatere i psykisk helsevern, og jeg hadde forventet at helseministeren adresserte denne alvorlige situasjonen. Legeforeningens legebarometer viste at 85 prosent av sykehusene meldte om utfordringer med å rekruttere psykiatere i løpet av det siste året. For å utrede og behandle psykisk sykdom kreves det tilstrekkelig legedekning, så her må regjeringen på banen, sier Rime.
Fritt behandlingsvalg avvikles
Helseministeren varslet at regjeringen vil avvikle godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg fra 2023. Hun opplyste også om at de beholder retten til å velge behandling blant de offentlige sykehusene og behandlingssteder som har avtale med de regionale helseforetakene.
– Når regjeringen vil avvikle Fritt behandlingsvalg, forventer vi at midlene som frigis blir overført til de offentlige sykehusene, og at pasientene får et mer likeverdig tilbud med gode behandlingsalternativer, avslutter Anne-Karin Rime.