Regjeringen mener Fritt behandlingsvalg i liten grad har oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjøre helsetjenesten mer effektiv. I tillegg trekker regjeringen frem at ordningen er kostbar for de offentlige sykehusene som betaler for behandlingen.
Både i den skriftlige høringsrunden, og i den muntlige høringen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, har Legeforeningen gitt tydelig uttrykk for en bekymring for tidsperspektivet i saken. Foreningen peker på at det fremstår som urealistisk å klare å avvikle ordningen på en forsvarlig måte innenfor den korte tidsrammen regjeringen har foreslått.
– Vi er særlig bekymret for at tilbudet til pasientene blir svekket, fordi det ikke er tid nok til å bygge opp, eller inngå avtaler om, tilsvarende tilbud innenfor den offentlige helsetjenesten, forklarer president Anne-Karin Rime.
I tillegg til en bekymring for en svekkelse av tilbudet, er Legeforeningen også opptatt av at de berørte virksomhetene får nok tid til omstilling. Mange virksomheter har innrettet seg etter en godkjenning fra Helfo med varighet på fem år.
Helfo sitter på den samlede oversikten over de aktuelle bedriftene med godkjenning innen Fritt behandlingsvalg.
– Vi har derfor bedt Helfo sørge for at alle bedrifter med godkjenning holdes løpende orientert om utviklingen i saken, og hva avviklingen innebærer. Dette er særlig viktig med tanke på godkjenningen de har fått og forventet å kunne forholde seg til i fem år, påpeker Rime.
Selv om Legeforeningen mener at Fritt behandlingsvalg ikke har fungert som forventet, bør det være plass til private aktører i helsetjenesten.
– Det offentlige er bærebjelken i helsetjenesten, men det er også viktig med et visst innslag av private aktører. Private leverer gode helsetjenester, og de bidrar til kapasitet, mangfold og innovasjon, fremhever Rime.