Myndighetene må lykkes med å skape forutsigbarhet og tro på fastlegeordningen, ikke ny usikkerhet. For å oppnå dette må vurdering av nye tiltak skje i åpenhet og dialog med partene.
Arbeidsbelastningen må ned
– Det er avgjørende at myndighetene går fra ord til handling og iverksetter grep som reduserer arbeidsbelastningen, slik at vi både klarer å beholde legene som er fastleger i dag samtidig som vi klarer å rekruttere flere leger inn i ordningen. Her er det fortsatt en vei å gå, sier president Anne-Karin Rime.
Flere av synspunktene i rapporten er i tråd med det Legeforeningen jobber for, særlig tiltak på legevaktområdet og attester. Men Legeforeningen er kritisk til at noen av vurderingene og tiltakene går i retning av økt, fremfor redusert, arbeidsbelastning for fastlegene. Det er godt dokumentert at manglende finansiering av nye oppgaver, særlig som følge av samhandlingsreformen, har ført til økt arbeidspress på fastlegene og redusert kapasitet, noe som igjen har ført til destabilisering av ordningen.
– Det er særlig kritisk å sikre at leger i kommunene får en forsvarlig arbeidstidsordning. Det må derfor etableres rammer for legenes arbeidsbelastning på legevakt, påpeker Rime.
Advarer mot endringer som vil gå utover kapasiteten og tilgjengeligheten
Fastlegetjenesten er en viktig førstelinjetjeneste, og pasientenes inngangsport til de samlede helsetjenestene. Demografiutviklingen tilsier at oppgavene for fastlegene vil fortsette å øke i årene fremover. Det er derfor viktig å sikre at denne delen av helsetjenesten har tilstrekkelig høy kapasitet og tilgjengelighet.
Som en følge av dette advarer Legeforeningen mot å redusere insentivene til høy aktivitet gjennom å gå over fra en 30/70-modell mellom basistilskudd og innsatsstyrt finansiering til en 50/50-modell.
– Fastlegeordningen drives allerede svært effektivt, men har vært underfinansiert over tid. Samfunnet kan derfor ikke forvente mer helsetjenester eller bedre kvalitet, uten at det tilføres mer midler. Uten økt satsing på fastlegeordningen vil en av bærebjelkene i velferdsstaten forvitre, og ytterligere forsterke utviklingen av en todelt helsetjeneste, avslutter Anne-Karin Rime.