Helsedirektoratets tidsbruksundersøkelse fra 2018 viste at fastleger i gjennomsnitt jobber 55,6 timer hver uke. Endringer i sykdomsforståelse og arbeidsmetoder, i oppgaveportefølje, og i forventninger og krav fra pasienter, samarbeidspartnere og myndigheter har ført til en økt arbeidsbelastning over lang tid. I dag ser vi resultatene av dette i form av en fastlegekrise der over 200 000 pasienter står uten fastlege. For Legeforeningen er det viktig at det nå tas grep som reduserer arbeidsbelastningen slik at vi både klarer å beholde de legene som er fastleger i dag, samt rekruttere flere leger inn i ordningen. Dette er helt nødvendig for å stabilisere fastlegeordningen.
Endringene i basistilskuddet må evalueres før nye endringer vurderes
Finansieringen av fastlegeordningen ble endret fra 1. mai 2023, gjennom innføringen av pasienttilpasset basistilskudd. Denne risikojusteringen av basistilskuddet er en grunnleggende endring av rammevilkårene i fastlegeordningen, og vi erfarer at endringene slår svært ulikt ut. Vi har fått tilbakemeldinger om at fastlegene ikke forstår hensikten med endringen, og flere har vist til at det er store forskjeller i økningen i basistilskuddet, selv for leger med et likt antall innbyggere på listen, og selv om arbeidsbelastningen oppfattes som lik. Videre avviklet regjeringen det såkalte knekkpunktet. Sammen utgjør dette en storomvelting av finansieringsordningen for fastlegeordningen. Ekspertutvalgets flertall anbefaler likevel at finansieringsordningen endres ytterligere ved at basistilskuddet økes fra 30 til 50 prosent av fastlegenes totale inntekt. Dette medfører betydelig uforutsigbarhet. For næringsdrivende leger er det viktig å ha stabile og forutsigbare rammebetingelser, som gjør det mulig å planlegge og utvikle tjenesten slik at den tilfredsstiller befolkningens behov. Dette innebærer at myndighetene bør være forsiktig med å gjennomføre hyppige og dårlig utredede endringer i grunnleggende rammebetingelser. Endringer som gjennomføres må være tilstrekkelig utredet og konsekvensvurdert, og ha et langsiktig perspektiv.
Det er viktig at endringer forankres i trepartssamarbeidet, og at tiltak som skal gjennomføres er tilstrekkelig utredet og konsekvensjustert før de iverksettes. Legeforeningen mener at vi må evaluere endringen som allerede er gjort grundig, før vi eventuelt kan innføre flere endringer i basistilskuddet, slik som det ekspertutvalget forslår.
Overdragelsesordningen gir incentiver til å videreutvikle praksisen
Retten til å overdra fastlegepraksis er et sentralt element i næringsdriftmodellen, og en forutsetning for at en lege skal være villig til å kjøpe en praksis og foreta løpende investeringer. Når en lege vet at man får overdratt virksomheten hvis man fratrer, gir det incentiver til å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på praksisen.
Legeforeningen oppfatter at utvalget mener at overdragelsesordningen er sentral for en velfungerende fastlegeordning. Eventuelle justeringer i ordningen må bidra til forutsigbarhet for leger som allerede har investert i en fastlegepraksis, samt gi klarhet i når og hvordan kommunene kan disponere fastlegelister som ikke får søkere som ønsker å overta.
Utvalget antar at overdragelsesordningen er en medvirkende årsak til liten rekruttering til fastlegeyrket. Videre viser utvalget til at rammeavtalens bestemmelser om overdragelse av praksis har flere uklarheter som gjør at det kan oppstå utfordrende situasjoner, spesielt ved rekrutteringssvikt. For å fjerne alle uklarheter rundt når kommunen kan gi innbyggerne i hjemmelen en annen fastlege, foreslår flertallet i utvalget å forskriftsregulere fratredende leges rett til å selge sin fastlegepraksis.
Det er godt dokumentert gjennom flere rapporter og evalueringer at rekrutteringssvikten skyldes at fastlegers rammevilkår har blitt dårligere gjennom mange år, dels gjennom en vesentlig økning i arbeidsmengde og dels gjennom manglende finansiering.
Etter Legeforeningens vurdering bør det overordnede formålet med eventuelle justeringer være å bidra til å rekruttere flere leger inn i fastlegeordningen. Eventuelle justeringer må også bidra til forutsigbarhet for leger som allerede har investert i en fastlegepraksis, samt gi klarhet i når og hvordan kommunene kan disponere fastlegelister som ikke får søkere som ønsker å overta.
Legeforeningen erkjenner at dagens rekrutteringskrise har gitt noen problemstillinger som ikke er uttrykkelig løst i rammeavtalen, og er åpen for at det kan være nødvendig å gjøre justeringer i overdragelsesordningen for å hindre at praksisovertagelser stopper opp. Legeforeningen mener det er partene som best kjenner situasjonen ute i kommunene, og at det derfor må være KS og Legeforeningen som i fellesskap finner hensiktsmessige løsninger for ordningen, kommunene og legene.
Individuelt listeansvar er viktig
Legeforeningen er i likhet med utvalget opptatt av å begrense fremveksten av helprivate kommersielle fastlegekontor. Utvalget skriver at eierskap av kommersielle aktører bør begrenses, blant annet fordi fastlegeordningen er en del av den offentlige helsetjenesten og finansiert av offentlige midler.
Det er kommunene og fastlegene som sammen har ansvar for tjenestetilbudet i fastlegeordningen, herunder at tjenesten utvikles slik at det dekker pasientenes behov og de forventninger som en mangfoldig befolkning har. Legeforeningen er bekymret for utviklingen av kommersialisering og kjededannelser innenfor fastlegeordningen, tilsvarende den utviklingen vi ser innenfor tannlege- og apotekbransjen.
Legeforeningen støtter tanken om større legekontor, styrket med administrative ressurser og annet helsepersonell. Hensikten må være å gi legene mer tid med pasientene. Men vi vil understreke hvor viktig det er at fastlegen har individuelt ansvar for pasientene på sin liste. Det er godt dokumentert at én fast lege over tid gir bedre helse, reduserer sosial ulikhet og er samfunnsøkonomisk lønnsom.
Tiltakene for en bærekraftig legevakt må prioriteres
En annen viktig forutsetning for en bærekraftig allmennlegetjeneste, er vi klarer å løse utfordringene knyttet til legevakt. Utfordringene med legevakt henger tett sammen med rekrutteringsutfordringene i fastlegeordningen og fastlegenes totale arbeidsbelastning.
Legeforeningen støtter i all hovedsak tiltakene som er foreslått av ekspertutvalget knyttet til legevakt. Legeforeningen understreker at økt rekruttering til fastlegeordningen er det viktigste tiltaket for å redusere fastlegers arbeidstid i legevakt, og i stor grad en forutsetning for å lykkes med tiltak og annen utvikling av legevakttjenesten. Det er viktig at myndighetene nå prioriterer å gjennomføre tiltakene som kan lette legevaktbelastningen.
Antall LIS1-plasser må økes
Legeforeningen har lenge jobbet for en økning i antall LIS1-plasser, og er enig med utvalget i at den store mangelen på LIS1-stillinger er en viktig utfordring.
Legeforeningen støtter ikke å øke antall koblede LIS1-stillinger som pålegges sykehus og kommuner. Vi mener at slike bundne stillinger er lite egnet til å løse rekrutteringsutfordringene i fastlegeordningen. Det viktigste virkemiddelet for å få flere fastleger, er at det utdannes nok LIS1 til å dekke det fremtidige behovet for spesialister. Deretter må det arbeides langsiktig og bredt for å gjøre rammebetingelsene konkurransedyktige, slik at leger ønsker å spesialisere seg i allmennmedisin.
Manglende rekruttering til fastlegeordningen handler om strukturelle problemer som må løses med andre tiltak enn kobling av LIS1 til utdanningsstillinger. Legeforeningen ber om at regjeringen prioriterer å bevilge de nødvendige midlene for å øke antall LIS1-stillinger slik at LIS1-flaskehalsen reduseres.