God helse og langt liv – også for dem med psykisk sykdom

Mennesker med psykisk sykdom og/eller rusavhengighet lever gjennomsnittlig 20 år kortere enn befolkningen ellers. Hva kan gjøres? Dette var temaet da Mental Helse og Legeforeningen inviterte til debatt under Arendalsuka.

Nesten 60 prosent av overdødeligheten skyldes i all hovedsak somatiske sykdommer. Denne gruppen har blant annet høyere forekomst av kreft og hjerte- karsykdom, infeksjoner og tannhelseproblemer. Helseforskjellen er også økende, og personer i denne gruppe har ikke fått del i den samme positive helseutviklingen som resten av befolkningen.

Store utfordringer og sammensatte årsaker

– Årsakene til at denne gruppen i befolkningen lever kortere er mange: Pasientene har økt forekomst av en rekke sykdommer, sykdommene påvises ofte senere, og mye tyder på at pasientene også får dårligere behandling. Enda viktigere er de underliggende årsakene: Mennesker som lever under dårlige sosiale og økonomiske forhold er også mer utsatt for psykisk og fysisk sykdom, sa moderator Ståle Sagabråten, leder i Legeforeningens fagstyre, i sin innledning til panelet.

Og panelet som fikk utfordringen med å presentere løsninger på dette viktige, men sammensatte samfunnsproblemet var: Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, Ellen Rønning-Arnesen (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental Helse, og Alice Beathe Andersgaard, administrerende direktør, Sykehuset Innlandet.

Legeforeningen lanserte tidligere i år en ny rapport om somatikk i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Rapporten dannet bakteppet for debatten i Arendal.

Utfordret regjeringen på egenandeler

Blant de viktigste tiltakene som ble foreslått i rapporten er at ansvar for kartlegging og behandling av somatiske helseproblemer på en tydeligere måte legges til psykisk helsevern. Årskontroll på initiativ fra fastlegen, fritak for egenandeler og standardisert samhandling om somatiske problemstillinger mellom psykiater og fastlege, er andre konkrete tiltak som foreslås.

Legeforeningen mener at et enkelt politisk strakstiltak ville vært å fjerne egenandeler og gebyrer for manglende oppmøte til poliklinisk time for sårbare grupper. Ved årsskiftet økte dette gebyret for pasienter som ikke møter til avtalt time for somatisk sykdom til 1500 kr.

– For pasienter med psykisk sykdom kan utfordringer med å møte til oppsatte timer være en del av sykdomsbildet. Når fakturaene hoper seg opp blir livet også vanskeligere å leve. Mange står i gjeld til fastlegen, og føler skam over at de ikke har råd til å gå til legen. Det ville kostet så lite å fjerne egenandelen for denne pasientgruppen. Og hvorfor Arbeiderpartiet ikke klarer å løse dette, det forstår jeg bare ikke, sa en engasjert Lars Lien i retning statssekretæren.

– Vi ønsker ikke å legge sten til byrden, og jeg skulle gjerne løst dette her og nå. Men i en prioriteringssammenheng er det dessverre sånn at hvis noe skal gå opp, må noe ned, responderte Rønning-Arnesen.

Gledelige nyheter i statsbudsjettet?

Det er betydelig spesialistmangel innen psykisk helsevern, noe regjeringen også påpeker i sin opptrappingsplan som ble lansert i vår. Sagabråten utfordret Rønning-Arnesen på hva de vil gjøre for å bedre tilgangen.

– Vi er veldig klar over LIS-problematikken eller turnusventerne som de kalles. Vi trenger legene når de er utdannet og skal ut i spesialisering. Da må kapasiteten være dimensjonert bedre og vi jobber med det i statsbudsjettet som vi gleder oss til å legge frem, svarte statssekretæren.

I etterkant av debatten ble det åpnet for spørsmål fra salen. Og publikum viste seg å være minst like engasjert som panelet.

Se alt som ble sagt og alle spørsmål som ble stilt