«Anne Hege Aamodt er tildelt Formidlingsprisen 2022 for sitt formidable arbeid med å fremme norsk nevrologi både nasjonalt og internasjonalt.» Slik lød begrunnelsen for å være verdig Norsk nevrologisk forenings (NNF) formidlingspris.
At Aamodt skulle få en slik pris, er ikke annet enn svært fortjent. Det mest overraskende er nok at hun ikke har fått den før. For så ofte har jeg sett Aamodt tegne og forklare kompliserte nevrologiske konsepter på en enkel og forståelig måte, at det blotte syn av henne i avisen fremkaller en positiv reaksjon. «For en rå formidler!» tenker jeg alltid. «Hun fortjener en pris». Så nå har hun endelig fått en.
Når vi treffer Aamodt, har hun allerede vært på jobb en stund med slagforskning og pratet med journalister. Alle dagens flater tas i bruk til effektiv formidling.
Hvordan blir man egentlig en formidler i verdensklasse, og det innen noe så snirklete som nevrologi? Mye ligger i at det er enormt mye å formidle om hjernen.
Aamodt byr oss på en tår kruttsterk sykehuskaffe og sier så:
– Som Are Brean, min lederforgjenger i NNF, sa: Hjernen er den mest komplekse strukturen vi kjenner til i universet.
Behovet for å formidle er altså stort, og det blir bare større.
Mottakelsen avgjorde
Aamodt forteller at det var pediatri, indremedisin og nevrologi som fristet mest å forfølge som spesialisering etter studiene. Den gode mottakelsen hun fikk av nevrologene på Haukeland universitetssykehus, og at det var kort vei til å anvende teorien i praksis, gjorde at det til slutt ble nevrologi.
– Nevrologi var et av fagene der man i praksis som student kunne bruke kunnskapen fra basalfagene med nevroanatomien, direkte inn i det kliniske arbeidet med å undersøke pasienter og finne ut hva som var galt. Man fikk raskt følelsen av å være kliniker, erindrer Aamodt.
Etter å ha «brukt vanvittig mye ressurser på å lære seg alle disse greiene» og jobbe klinisk med faget, ble Aamodt leder for NNF i 2014 ved siden av sin ordinære sykehusjobb og forskerstilling. Det var da formidling for alvor ble en del av hennes arbeidshverdag.
– Hjernehelse var jo ikke et ord man brukte da. Målet var derfor å klistre informasjon om hjernehelse utover og få det inn i bevisstheten hvorfor det var viktig å satse på.
Strategisk formidling
– Det handlet ikke bare om folkehelseaspektet med å forebygge hjernesykdommer som demens og hjerneslag, men også om å få opp mer klinisk nevroforskning, sier hun.
Overlegen forteller at det var strategisk viktig å sikre forskingsmidler til klinisk nevroforskning. Et felt som tradisjonelt hadde fått mindre midler enn andre store forskningsfelt innen medisinen.
– I hjernehelsefeltet er det en svær andel sykdommer; blant annret nevrodegenerative og genetiske sykdommer, som det i dag ikke finnes behandling mot. Å få opp mer forskning og mer kunnskap om mulig behandling innen nevrofeltet, var det, og er fortsatt, et stort behov å formidle om, beretter Aamodt på kjent, entusiastisk vis.
Som leder av NNF tok hun ansvar for denne implisitte formidlingsbestillingen med største alvor. Hun dyttet og dyttet (og dyttet) på for å få spre kunnskapen om nevrologi og hjernehelse ut både brede og smale lag av mulige interessenter. Og selv om hun ikke lenger er leder av NNF, så har hun fortsatt å formidle med uforminsket styrke.
Og det har gitt resultater.
– Med den satsningen vi har hatt og så mange flinke nevrofolk, så har vi faktisk klart å løfte den kliniske forskningen på hjernehelse, sier Aamodt og peker på at av fire forskningssentre for klinisk behandling i Norge i dag, så er nå to på nevrofeltet.
– Dette har vi fått til ved å ha hårete mål for hva vi skal få til og være tydelige i formidlingen vår.
Seier for hodepineforskningen
En pasientgruppe som har fått nyte godt av nevrologenes utrettelige kamp for satsning på hjernehelse, er de 700 000 nordmennene som trenger helsetjeneste for hodepine. Aamodt, som selv har en doktorgrad i hodepine, trekker frem «NorHEAD» – det ene forskningssenteret for klinisk behandling som er gått til nevrofeltet.
– Det er et forskningsprosjekt som vil gi ringvirkninger for hodepinepasienter og mulighet til å løfte hodepineforskning- og klinikk, sier en tydelig stolt Aamodt.
– Det er ingen, noe sted, som har som fått til et så stort, samlende nasjonalt forskningsprosjekt innen hodepine.
Å bidra med sin kunnskap som en hjerneekspert, utover rollen som sykehuslege, er noe hun synes er morsomt og givende. Det gir henne energi i en meget travel hverdag.
– Jeg ble lege for å kunne hjelpe mennesker. Så når jeg trengs, bidrar jeg gjerne.
I den nyeste episoden av LEGEPRAT, Legeforeningens egen podkast, kan du høre Anne Hege Aamodt snakke mer om hjernehelse. Hun prater med Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin. Du finner episoden der du lytter til podkast!