7. og 8. november 2023 ble EHiN(e-helse i Norge) avholdt. Dette er den største e-helsekonferansen i landet med rundt 1500 deltakere.
Legeforeningens jurister holdt et innlegg om arbeidsgivers bruk av kunstig intelligens for å overvåke og kontrollere ansatte legers aktivitet og bruk av journalsystemene.
De la særlig vekt på Statistisk logganalyse, en løsning for systematisk kontroll av ansattes oppslag i pasientjournaler. Legeforeningen er bekymret for det som synes å være en for streng forståelse av lovgivningen, hvor oppslag gjort etter samtykke fra pasienten likevel oppfattes som snoking dersom legen ikke rent faktisk har et ansvar for å yte helsehjelp til pasienten.
– Det har vært et tema hva algoritmene i Statistisk logganalyse skal slå ned på. Et spørsmål er om systemet skal brukes til å avdekke oppslag som den ansatte gjør på pasienter som man ikke har fått tildelt ansvar fra arbeidsgiver for å behandle. For eksempel hvis en lege vil skrive ut en resept til en kollega som har et dokumentert medisinsk behov og som samtykker til at legen gjør oppslag, sier advokat Aadel Heilemann.
– Det er vanskelig å se at det er et konfidensialitetsbrudd overfor pasienten i slike situasjoner, og at dette skal karakteriseres som snoking. Riktignok må forhold knyttet til GDPR og sykehusets dataansvar løses, men hvis man ikke finner gode løsninger her risikerer vi at viktige, frivillige legeressurser går tapt. I tilfellet som nevnt ovenfor må legens kollega heller ta fri fra eget arbeid og oppsøke sin fastlege, utdyper advokatfullmektig Mari Garborg Hanto.
Legeforeningen ser at kunstig intelligens også tas i bruk for å måle ansattes prestasjoner, avdekke avvik og lignende.
– Vi mener at slik funksjonalitet skal brukes i den grad den understøtter pasientsikkerhet og kvalitet i pasientbehandlingen. Bruk må likevel ikke skje på en måte som er egnet til å skape en opplevelse av overvåkning eller på annen måte undergrave tilliten i arbeidsforholdet. I ytterste konsekvens kan dette gi en såkalt "nedkjølingseffekt", som kan påvirke legenes beslutninger i pasientbehandlingen, i form av mer defensiv oppfølging av pasientene, avslutter Heilemann