Helsetjenesten har de siste årene vært under særdeles hardt press, og 2023 ser ut til å bli enda et knallhardt år for både sykehusene og fastlegeordningen. Samtidig ser vi en oppblomstring av kommersielle tilbydere av helsetjenester som kan bidra til økende sosial ulikhet. I sitt innspill til statsbudsjettet for 2024 forventer derfor Legeforeningen at regjeringen tar ansvar og viser en tydelig retning.
– Helsetjenesten har vært nedprioritert over år. Dette må regjeringen snu i neste års statsbudsjett, påpeker Rime.
Befolkningens helse er det viktigste
Både sykehusene og fastlegeordningen er underfinansiert. Særlig ille står det til med sykehusene, der samtlige regionale helseforetak har budsjettunderskudd. Fastlegeordningen er både underfinansiert og har store kapasitetsproblemer. Nærmere 220.000 er uten retten til fast lege. Underfinansiering kan føre til en kapasitetskrise som får store konsekvenser for pasientene der tilgangen på helsetjenester blir dårligere.
– Det bør være politikernes viktigste jobb å sørge for at hele befolkningen har god tilgang på offentlige helsetjenester, understreker Rime.
Legeforeningen har blant annet spilt inn disse budsjettkravene til regjeringen:
- Øke sykehusenes økonomiske handlingsrom og grunnfinansieringen i tråd med kostnadsvekst og investeringsbehov.
- Sette av friske midler til en ekstraordinær investeringspakke som setter sykehusene i stand til å dekke inn investeringsetterslepet for bygg og medisinteknisk utstyr.
- Øke finansieringen i fastlegeordningen på en måte som bidrar til å rekruttere flere leger inn i ordningen og redusere arbeidsbelastningen.
- Involvere partene i trepartssamarbeidet i videre utvikling av fastlegeordningen.
LIS1-stillinger må tilbake
I tillegg til styrking av sykehusøkonomien og fastlegeordningen ber Legeforeningen regjeringen om å opprette flere LIS1-stillinger. Stortinget vedtok i 2022 å opprette 62 nye LIS1-stillinger. Med dette oppnådde man målet om 200 nye LIS1-stillinger, som er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Men i statsbudsjettet for 2023 fjernet regjeringen halvparten av disse. Legeforeningen har tidligere omtalt dette som et alvorlig løftebrudd
– Det er stort behov for flere leger. Da trenger vi hver eneste LIS1-stilling. Regjeringen må som et minimum gjenopprette de stillingene de fjernet i fjor, avslutter Anne-Karin Rime.